Redigerer Det gylne skinn (avsnitt)

=== Hovedteorier ===

Følgende liste er blant de fremst forklaringene som har blitt fremmet som tolkning, med referanser og henvisninger:

#Det gylne skinn representerer kongelig makt.<ref>Marcus Porcius Cato og [[Marcus Terentius Varro]]: ''Roman Farm Management'' («A Virginia Farmer» (1918), ''Roman Farm Management, The Treatises of Cato and Varro, Done into English, with Notes of Modern Instances''
Braund, David (1994): ''Georgia In Antiquity'', Oxford: Clarendon Press, s.&nbsp;21-23<br />
Popko, M. (1974): «Kult Swietego runa w hetyckiej Anatolii» [«Kulten til det gylne skinn i hettittiske Anatolia»], ''Preglad Orientalistyczuy'' 91, s.&nbsp;225-30 [på russisk]<br />
Newman, John Kevin (2001): «The Golden Fleece. Imperial Dream» (Theodore Papanghelis and Antonios Rengakos (red.). ''A Companion to Apollonius Rhodius''. Leiden: Brill (''Mnemosyne Supplement'' 217), 309-40)<br />
Otar Lordkipanidze (2001): [http://www.ingentaconnect.com/content/bpl/ojoa/2001/00000020/00000001/art00121 «The Golden Fleece: Myth, Euhemeristic Explanation and Archaeology»] i: ''Oxford Journal of Archaeology'' 20, s.&nbsp;1-38</ref>
#Det representerer det flådde skinnet til [[Krios]] (‘Bukken’), ledsageren av [[Friksos]].<ref>[[Diodorus Siculus]]: 4. 47; cf. ''scholia on Apollonius Rhodius'' 2. 1144; 4. 119, siterer Dionysus’ ''Argonautica''</ref>
# Det representerer en bok om [[alkymi]].<ref>[[Palaifatos]] (300-tallet f.Kr.): «On the Incredible» (Festa, N. (red.) (1902) ''Mythographi Graeca'' III, 2, Lipsiae, s.&nbsp;89</ref>
#Det representerer en teknikk med å skrive med gullskrift på pergament.<ref>Haraxes fra Pergamum (ca. første til sjette århundre) (Jacoby, F. (1923): ''Die Fragmente der griechischen Historiker'' I (Berlin), IIA, 490, fr. 37)</ref>
#Det representerer en form for gullvasking praktisert i Georgia, eksempelvis nevnt av Strabon.<ref>
[[Strabon]] (100-tallet f.Kr.): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0239&redirect=true ''Geography'' I, 2, 39] (Jones, H.L. (red.) (1969) ''The Geography of Strabo (i 8 bind)'' London<br />
Tran, T (1992): «The Hydrometallurgy of Gold Processing», ''Interdisciplinary Science Reviews (UK)'', 17, s.&nbsp;356-365 <br />
[http://www.minelinks.com/alluvial/goldClassic.html «Gold During the Classical Period»]<br />
Shuker, Karl P. N. (1997): ''From Flying Toads To Snakes With Wings'', LLewellyn<br />
Renault, Mary (2004): ''The Bull from the Sea'', Arrow (Rand)<br />
gjendrevet i: Braund, David (1994), op. cit., s.&nbsp;24 og Otar Lordkipanidze (2001), op. cit.</ref>
# Det representerer Guds tilgivelse.<ref>
Müller, Karl Otfried (1844): ''Orchomenos und die Minyer'', Breslau<br />
gjendrevet i: Bacon, Janet Ruth (1925): ''The Voyage of the Argonauts'', London: Methuen, s.&nbsp;64 ff, 163 ff</ref>
# Det representerer en regnsky.<ref>
Forchhammer, P. W. (1857): ''Hellenica'' Berlin, s.&nbsp;205 ff, 330 ff<br />
gjendrevet i: Bacon, Janet Ruth (1925), op. cit.</ref>
# Det representerer et land med gyllent korn.<ref>
Faust, Adolf (1898): ''Einige deutsche und griechische Sagen im Lichte ihrer ursprünglichen Bedeutung''. Mulhausen<br />
gjendrevet i: Bacon, Janet Ruth (1925), op. cit.</ref>
# Det representerer en vår-helt.<ref>
Schroder, R. (1899): ''Argonautensage und Verwandtes'', Poznań<br />
gjendrevet i: Bacon, Janet Ruth (1925), op. cit.</ref>
# Det representerer havet som reflekterer solen.<ref>
Vurthiem, V (1902): «De Argonautarum Vellere aureo», ''Mnemosyne'', New Series, XXX, s.&nbsp;54-67; XXXI, s.&nbsp;116<br />
[[Wilhelm Mannhardt|Mannhardt]] i ''Zeitschrift für Ethnologie'', VII, s.&nbsp;241 ff, 281 ff<br />
gjendrevet i: Bacon, Janet Ruth (1925), op. cit.</ref>
# Det representerer det forgylte forstavnen til Friksos' skip.<ref>
Svoronos, M. (1914) i ''Journal International d’Archéologie Numismatique'', XVI, s.&nbsp;81-152<br />
gjendrevet i: Bacon, Janet Ruth (1925), op. cit.</ref>
# Det representerer en særegen sauerase i antikkens Georgia.<ref>
Ninck, M. (1921): «Die Bedeutung des Wassers im Kult und Leben der Alten», ''Philologus Suppl'' 14.2, Leipzig<br />
Ryder, M.L. (1991): «The last word on the Golden Fleece legend?» i: ''Oxford Journal of Archaeology'' 10, s.&nbsp;57-60<br />
Smith, G.J. & Smith, A.J. (1992): «Jason's Golden Fleece» i: ''Oxford Journal of Archaeology'' 11, s.&nbsp;119–20</ref>
#Det representerer rikdommer importert fra øst.<ref>Bacon, Janet Ruth (1925), op. cit.</ref>
#Det representerer rikdommen eller teknologien i Kolchis.<ref>
Akaki Urushadze (1984): ''The Country of the Enchantress Medea'', Tbilisi<br />
[http://www.great-adventures.com/destinations/rep_georgia/colchis.html Colchis, Land of the Golden Fleece]</ref>
#Det var et dekke for et kultbilde av Zevs i form av en bukk.<ref>[[Robert Graves]] (1944/1945): ''The Golden Fleece/Hercules, My Shipmate'', New York: Grosset & Dunlap</ref>
#Det representerer et tekstil vevd fra [[havsilke]].<ref>
Verrill, A. Hyatt (1950): ''Shell Collector’s Handbook'', New York: Putnam, s.&nbsp;77<br />
Abbott, R. Tucker (1972); ''Kingdom of the Seashell'', New York: Crown Publishers, s.&nbsp;184<br />
[http://www.designboom.com/eng/education/byssus_history.html History of Sea Byssus Cloth]   {{Wayback|url=http://www.designboom.com/eng/education/byssus_history.html |date=20120324204105 }}<br />
gjendrevet i:<br />
Barber, Elizabeth J. W. (1991), ''Prehistoric textiles : the development of cloth in the Neolithic and Bronze Ages with special reference to the Aegean'', Princeton, N.J. : Princeton University Press<br />
McKinley, Daniel (1999): «Pinna And Her Silken Beard: A Foray Into Historical Misappropriations» i: ''Ars Textrina'' 29, s.&nbsp;9-29</ref>
#Det er om en sjøreise fra Hellas, gjennom Middelhavet, over [[Atlanterhavet]] og til [[Amerika]].<ref>Bailey, James R. (1973): ''The God Kings and the Titans; The New World Ascendancy in Ancient Times'', St. Martin's Press</ref>
#Det representerer greske handelsmenn med purpurfargede tøy i bytte for georgisk gull.<ref>Silver, Morris (1992): [http://sondmor.tripod.com/index-4.html ''Taking Ancient Mythology Economically''], Leiden: Brill</ref>