Redigerer Det østerrikske keiserrike (avsnitt)

=== 1848: Nasjonalisme, liberalisme og revolusjon ===
De [[nasjonalisme|nasjonalistiske]] bevegelsene hadde en framvekst i løpet av første halvdel av [[1800-tallet]]. I det etnisk sammensatte Østerrike motarbeidet de forskjellige nasjonalitetene hverandre kompromissløst. En omfattende [[industrialisering]] skapte en arbeiderklasse som var i en elendig sosial situasjon. Borgerskapet søkte politisk innflytelse, men ble undertrykt av fyrst Metternichs [[absolutisme]].<ref>Vocelka, s. 198</ref> Den [[13. mars]] i [[Revolusjonene i 1848|revolusjonsåret 1848]] ble det en samling av flere stender ved [[Niederösterreich]]s landdagshus i Wien. De stilte krav om flere reformer og at det ble utarbeidet en forfatning. Under ledelse av [[Albert Frederik av Østerrike|Erkehertug Albert]] ble det åpnet ild mot demonstrasjonen, og revolusjonen fikk sine første [[martyr]]er. Revolusjonære tilstander bredte seg til Wiens forsteder, med okkupasjon av fabrikker og plyndring av forretninger. Metternich trakk seg sammen kveld og reiste til [[England]].<ref name="Vocelka199">Vocelka, s. 199</ref> Demonstrantene fikk umiddelbart innrømmelser og keiser Ferdinand fjernet [[sensur]]en.<ref>Görlich, s. 201</ref> Det ble etablert en ny regjering med løfter om en ny [[forfatning]] etter [[Belgia|belgisk]] forbilde. Denne ble kunngjort [[25. april]] 1848,<ref name="Vocelka199" /> men støtte på motstand, først og fremst på grunn av uklarheter om parlamentet og forholdet mellom [[kronland]] og sentralregjering. Det kom til nye uroligheter i mai, noe som førte til at nye forfatningsendringer. På dette grunnlaget trådte Riksdagen sammen den [[22. juli]] 1848 i Wien.<ref>Vocelka, s. 200</ref> Dette var Østerrikes første parlament i moderne betydning.

Imens grep revolusjonen om seg i andre regioner i riket, som [[Ungarn]], [[Milano]], [[Venezia]] og [[Praha]]. Feltmarskalk [[Josef Wenzel Radetzky von Radetz|Radetzky]] slo ned oppstanden i Milano, mens feltmarskalk [[Alfred I, fyrste av Windisch-Graetz|Windisch-Graetz]] slo ned oppstanden i Praha.<ref>Vocelka, s. 203-206</ref> I september overtok [[Lajos Kossuth]] makten i [[Ungarn]] og erklærte [[republikk]]. Det brøt ut heftige kamper da de keiserlige troppene i Wien, med støtte fra innbyggerne, motsatte seg å marsjere mot Ungarn. Hoffet flyktet til [[Olomouc]] i [[Mähren]] og la Riksdagen til nabobyen [[Kromeríž]]. Wien ble gjeninntatt av keiserlige tropper under ledelse av Windisch-Graetz [[1. november]]. Dette ble etterfulgt av et massivt rettsoppgjør med mer enn 100 henrettelser og tusener av kortere eller lenge frihetsstraffer.<ref>Görlich, s. 210-211</ref> Ungarn ble gjeninntatt med hjelp fra Russland, som grep inn som følge av [[den hellige allianse]]. Revolusjonen var slått ned.<ref>Vocelka, s. 205</ref>