Redigerer Den russiske borgerkrigen (avsnitt)

=== Oktoberrevolusjonen ===
* Se hovedartikkel: [[Oktoberrevolusjonen]]
Den provisoriske regjeringen, ledet av [[Det sosialistrevolusjonære partiet]]s politiker [[Aleksandr Kerenskij]], var ikke i stand til å løse de mest presserende og akutte problemene i landet, viktigst av alt for å avslutte krigen med sentralmaktene. Et mislykket militærkupp av general [[Lavr Kornilov]] i september 1917 førte til at [[bolsjevik]]ene fikk økt oppslutning, og de tok kontroll over sovjetene, som inntil da hadde vært kontrollert av de sosialistiske revolusjonærene. Bolsjevikene lovet en slutt på krigen og «all makt til sovjeterne», og avsluttet deretter dobbeltmakten ved å styrte den provisoriske regjeringen i slutten av oktober, på tampen av den andre all-russiske kongressen av sovjeter av representanter fra arbeidere og soldater i [[St. Petersburg|Petrograd]], i det som skulle bli den andre revolusjonen i 1917.

Den innledende fasen av [[oktoberrevolusjonen]] som involverte angrepet på Petrograd skjedde stort sett uten noen menneskelige skader.<ref>Shukman, Harold (5. desember 1994): [https://www.google.co.uk/books/edition/The_Blackwell_Encyclopedia_of_the_Russia/ScabEAAAQBAJ?hl=en&gbpv=1&dq=october+revolution+bloodless&pg=PA343&printsec=frontcover ''The Blackwell Encyclopedia of the Russian Revolution'']. John Wiley & Sons. ISBN 978-0-631-19525-2; s. 343.</ref><ref>Bergman, Jay (2019): [https://www.google.co.uk/books/edition/The_French_Revolutionary_Tradition_in_Ru/5UKjDwAAQBAJ?hl=en&gbpv=1&dq=october+revolution+bloodless&pg=PA224&printsec=frontcover ''The French Revolutionary Tradition in Russian and Soviet Politics, Political Thought, and Culture'']. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-884270-5; s. 224.</ref><ref> McMeekin, Sean (30. mai 2017): [https://www.google.co.uk/books/edition/The_Russian_Revolution/aXmZDgAAQBAJ?hl=en&gbpv=1&dq=october+revolution+bloodless&pg=PT155&printsec=frontcover ''The Russian Revolution: A New History'']. Basic Books. ISBN 978-0-465-09497-4; s. 1-496.</ref> Til tross for bolsjevikenes maktovertakelse tapte de for det sosialistiske revolusjonære partiet i valget til den russiske grunnlovgivende forsamlingen i 1917, og den grunnlovgivende forsamlingen ble oppløst av bolsjevikene som gjengjeldelse. Bolsjevikene mistet snart støtten fra andre allierte til ytre venstre, slik som partiet De venstresosialist-revolusjonære, etter deres aksept av vilkårene i [[Freden i Brest-Litovsk|Brest-Litovsk-traktaten]] presentert av [[det tyske keiserrike]].<ref name="Stone">Stone, David R. (2011): «Russian Civil War (1917–1920)», Martel, Gordon (red.): ''The Encyclopedia of War''. Blackwell Publishing Ltd. doi:[[doi:10.1002/9781444338232.wbeow533|10.1002/9781444338232.wbeow533]]. ISBN 978-1-4051-9037-4. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:153317860 153317860].</ref> Motsatt hadde en rekke framtredende medlemmer av de venstresosialistiske revolusjonære inntatt stillinger i Lenins regjering og ledet kommissariater på flere områder. Dette omfattet landbruk (Andrei Kolegayev), eiendom (Vladimir Karelin), rettsvesen (Isaac Steinberg), postkontorer og telegrafer (Proš Prošjan) og lokale myndigheter (Vladimir Trutovskij).<ref>Abramovitch, Raphael R. (1985): [https://books.google.com/books?id=L_q1WAmv7XkC&q=Steinberg+became+the+People%27s+Commissar+of+Justice,+Proshyan+became+the+People%27s+Commissar+for+Posts+and+Telegraphs ''The Soviet Revolution, 1917-1939'']. International Universities Press; s. 130.</ref> 

Bolsjevikene reserverte også en rekke ledige seter i sovjet- og sentralledelsen for de [[Mensjevikene|mensjevikiske]] og venstresosialistiske revolusjonære partiene i forhold til deres stemmeandel på kongressen.<ref>Deutscher, Isaac (1954): [https://archive.org/details/dli.ernet.507702/page/335/mode/1up?view=theater ''The Prophet Armed Trotsky 1879-1921'']. Oxford University Press; s. 330–336.</ref> Oppløsningen av den konstituerende forsamlingen ble også godkjent av venstresosialistiske revolusjonære og [[Anarkisme|anarkister]], begge grupper var for et mer radikalt demokrati.<ref>Liebman, Marcel (1975): [[iarchive:leninismunderlen0000lieb_f2h6/page/237/mode/1up|''Leninism under Lenin'']]. London : J. Cape. ISBN 978-0-224-01072-6; s. 237.</ref>