Redigerer Den omvendte verden (avsnitt)

=== Nyere eksempler ===
[[File:Alice par John Tenniel 25.png|thumb|[[Lewis Carroll]]s berømte historier om ''Alice i Eventyrland''<ref name="Alice">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021004179 Digital kopi av Lewis Carrolls ''Alice i eventyrland'' (oversatt av Zinken Hopp)]</ref> fra 1869 beskriver et [[drøm]]meaktig fantasisted under bakken der mangt er bakvendt i forhold til den velordnede verden. Illustrasjon av [[John Tenniel]] som viser hovedpersonen, Haren og Hattemaker Mathias.]]
Mens historier om opp-ned-land i tradisjonell [[folkediktning]] gjerne var satirisk og [[burlesk]] [[underholdning]] eller morallære for voksne, er slike fortellinger i dag oftest laget for barn. I Norge er i alle fall ordet «Bakvendtland» best kjent fra visedikteren [[Alf Prøysen]]s og komponisten [[Bjarne Amdahl]]s populære barnevise ''[[I bakvendtland]]'' fra [[1959]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032203007#&struct=DIV38 Alf Prøysens ''I bakvendtland'']</ref> Denne [[nonsens]]visa handler om skolebarn som blant annet får sirup og sukkertøy istedenfor brøkregning og vanlig tannlegebehandling, «for i bakvendtland, der kan alt gå an, der er de like tøysete og rare alle mann». Et annet eksempel på bakvendtland i barnelitteraturen er bildeboka ''Det tossede land'' fra 1971 av den danske illustratøren [[Arne Ungermann]]. Den viser en serie tegninger der gjenstander og forhold er surrealistisk feilplassert. Den svenske utgaven fikk for ølvrig tittelen ''Det bakvända landet'', den engelske ''Topsy Turvey Land''. Også den svenske barnebokillustratøren [[Sven Nordqvist]]s frodige bildeverden og fabuleringer viser et slags uhemmet bakvendtland. 

Et mer utfordrende bakvendtland beskrives i [[Gerd Brantenberg]]s [[satirisk]]e roman ''Egalias døtre'' fra 1977. Der forteller hun om fantasilandet ''Egalia'' der [[kvinne]]ne har all makt og undertrykker menn; en svermerisk ungutt gjør opprør og starter maskulinistbevegelsen for å bli den første mannlige froskekvinnen. Det er ellers en mengde andre fortellinger med mer eller mindre dramatiske og «bakvendte» rollebytter, ikke bare mellom menn og kvinner, men for eksempel mellom voksne og barn, dyr og mennesker. Et upretensiøst eksempel er [[Bjørn Ousland]]s småbarnsbok ''Bisk får en liten unge'' fra 2007 som handler om en [[antropomorf]] hund som tar til seg en rømt menneskebeibi.<ref>{{Kilde www |url=http://www.cappelendamm.no/main/Katalog.aspx?f=8978&isbn=9788202265601 |tittel=Bjørn Ousland: ''Bisk får en liten unge'' |besøksdato=2012-10-15 |arkiv-dato=2013-11-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131110192111/http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=8978&isbn=9788202265601 |url-status=død }}</ref> 

Det er også flere [[fantasy]]historier om riker bak [[speil]] som nettopp er speilvendte og annerledes i forhold til vår vanlige verden. For eksempel skildrer [[Lewis Carroll]] hovedpersonen Alices merkverdige opplevelser i dypet av et speil i ''[[Gjennom speilet|Through the Looking-Glass]]'' fra 1871.<ref>[http://www.archive.org/stream/throughlookinggl00carruoft#page/n7/mode/2up Digitalkopi av Lewis Carrolls '' Through the Looking-Glass'' (illustrert av John Tenniel)]</ref> Dette er oppfølgerboka til den enda mer berømte ''[[Alice i Eventyrland]]'' (''Alice's Adventures in Wonderland'', 1869) hvor Alice for første gang møter et [[drøm]]meaktig bakvendtland, da under bakken.<ref name="Alice" /> Også i [[Astrid Lindgren]]s barnebøker om [[Pippi Langstrømpe]] kan vi finne spor av et slags bakvendtland i hovedpersonens hjem Villa Villekulla; der rår Pippis omvendte «uvaner» og utradisjonelle livssyn grunnen; hun har beina på hodeputa og hesten på kjøkkenet i en blanding av mildt [[opprør]], lett [[crazykomikk]] og samtidas friere syn på barndom og barneoppdragelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/24e25f4a581afd9dda52fda2a5a909d9?lang=no|tittel=Pippi Langstrømpe - Nasjonalbiblioteket|forfattere=|dato=|verk=www.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref>

I bildeboka ''Tagurpidi'' fra 1980 leker den estiske animatøren [[Priit Pärn]], som et utforskende barn, med den [[absurd]]e [[logikk]]en i et ekstremt bakvendtland; der er [[perspektiv]] og det meste nokså konsekvent motsatt og annerledes enn i virkeligheten.<ref>{{Kilde www|url=https://olkas.blogspot.com/2009/04/kui-elu-kaiks-tagurpidi.html|tittel=Oliver toimetab: kui elu käiks tagurpidi|besøksdato=2020-04-27|forfattere=|dato=2009-04-08|verk=Oliver toimetab|forlag=|sitat=}}</ref> Boka hans kom på norsk i 1989 under tittelen ''Tvertom-Tom''. For øvrig vil nok mange, både barn og voksne, bli fascinert av nettopp [[paradoks]]ene og umulighetene ved et gjennomført bakvendtland. En liknende lek med [[motsetning]]er som [[filosofisk]] øvelse blir uttrykt i Aristoteles' [[dialektikk]]; gjennom samtaler, spørsmål og svar, [[bevis]]er og motbeviser, og omveltende [[tanke]]eksperimenter, kan man finne mer ut om hvordan verden er. 

Den norske forfattertrioen [[André Bjerke]], [[Odd Eidem]] og [[Carl Keilhau]] utga de satiriske og parodiske humorbøkene ''[[Den bakvendte boken]]'' i 1949 og oppfølgeren ''[[Den bakvendte familieboken]]'' i 1951.

==== Opp-ned-verdener ====
Omvendte verdener er også beskrevet som steder som bokstavelig talt er vendt på hodet. Av moderne eksempler kan nevnes den oskarnominerte animasjonsfilmen ''[[Head over Heels (film fra 2012)|Head over Heals]]'' (2012), [[anime]]tegnefilmen ''[[Sakasama no Patema]]'' (2013) og det romantiske science-fiction-eventyret ''[[Upside Down]]'' (''Un monde à l'envers'', 2012) med Kirsten Duns.

''The World Turned Upside Down'' inngår for øvrig i titlene på mange engelskspråklige kulturprodukter, deriblant et musikkalbum av [[House of Lords]] fra 2006{{tr}} og utgivelser som debattboka ''The World Turned Upside Down: The Global Battle over God, Truth, and Power'' fra 2011<ref>{{Kilde www|url=https://www.amazon.com/The-World-Turned-Upside-Down/dp/1594035741|tittel=The World Turned Upside Down: The Global Battle over God, Truth, and Power|forfattere=|dato=|verk=www.amazon.com|forlag=|sitat=}}</ref>. Begrepet skal også ha blitt brukt om [[maskeradeball]] blant den britiske overklassen på 1800-tallet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.umich.edu/~ece/student_projects/masquerade/|tittel=The World Upside-Down: The Eighteenth-Century Masquerade|forfattere=|dato=|verk=www.umich.edu|forlag=|sitat=}}</ref>

Den japansk-nederlandske illustratøren [[Gustave Verbeek]] (Gustave Verbeck, 1867–1937) lagde flere morsomme tegneserier som kunne leses som nye historier dersom en snudde tegningene på hodet. Disse ble trykt  i ''[[New York Herald]]'' fra 1903 til 1905 under tittelen ''The Upside Downs of Little Lady Lovekins and Old Man Muffaroo''.<ref>[http://britton.disted.camosun.bc.ca/verbeek/jbverbeek.htm Gustave Verbeeks ''The Upside Downs of Little Lady Lovekins and Old Man Muffaroo''] {{Wayback|url=http://britton.disted.camosun.bc.ca/verbeek/jbverbeek.htm |date=20140813165703 }}</ref>