Redigerer Den norrøne bosetningen på Grønland (avsnitt)

=== Handel ===
Den norrøne bosetningen drev også med handel. I ''Kongespeilet'' kan vi lese at «''[I] Grønland er det så, som du selv kan gjette deg til, at alt hva føres dit fra andre land, er dyrt dér, ti landet ligger så langt borte fra andre land at man sjelden reiser dit. Alt hva man skal ha for at hjelpe landet'' (befolkningen) ''med, må kjøpes fra andre land, både jern og alt det tømmer, hvorav de skal bygge hus. Men følgende gods fører man derfra'' (kjøpt) ''for sine egne varer: bukkeskinn, kuhuder, selskinn og de rep vi før talte om, som man skjærer av de fisk som kalles hvalrosser og som kalles'' «svær-rep» (hudrep), ''samt disse fiskenes tenner.''»<ref name="rfr2" /> Det fremgår at de norrøne grønlenderne var avhengige av tilførsel av [[jern]] og [[tømmer]] i bytte mot eller salg av [[skinn]], huder, hud-rep og [[hvalross|hvalrosstenner]].

Vintrene ble hardere fra rundt år 1200, og [[sjøis|havis]] gjorde gradvis slik handel umulig, siden skipsanløpene opphørte. Rundt 1540 drev [[storm]] et skip underveis fra [[Hamburg]] til Island inn mot Grønland. På en øy langt inne i en fjord fant mannskapet en død mann liggende nesegrus. Han var kledd i [[vadmel]] og selskinn og i besittelse av en helt nedslitt [[tollekniv]], som de tok med seg som et minne. Mannen er den siste nordboen på Grønland man kjenner til. Selv om kniven hans var helt nedslitt, lot jern seg ikke lenger skaffe.<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 71), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref>
[[Fil:Olav Tryggvasons saga - Olav og Haarek - H. Egedius.jpg|mini|«Kong Olav prøver å overtale Hårek.» ([[Halfdan Egedius]] 1899). [[Olav Tryggvason]] skal ha vært den som kristnet den norrøne bosetningen på Grønland.]]