Redigerer Den nederlandske gullalderen (avsnitt)

== Forutsetninger og vekselvirkninger ==
: ''Hvordan kunne et så lite land med knapt halvannen million innbyggere''<ref>Michael North siterer J. Riley: ''The Dutch Economy after 1650: Decline or Growth?'' i: ''The Jorunal of European Exonomic History'', 13 (1984), s. 521-69, ifølge hvilken den nederlandske befolkningen i 1550 var på omkring 1,4 millioner personer og i 1650 steget til 1,95 millioner.</ref> ''og uten naturlige rikdommer reise seg for å bli en ledende økonomisk makt på 1600-tallet, en tid med kriser?'' — Michael North: ''Geschichte der Niederlande''

Det lille statsforbundets økonomiske vekst fra under to millioner nederlendere som ikke rådet over råstoffer og hadde en ubetydelig landbruksproduksjon, til 1600-tallets ledende kolonimakt er et forbløffende og fascinerende fenomen. Den samtidige engelske ambassadøren i Nederlandene William Temple identifiserer i sin ''Observations upon the United Provinces of the Netherlands''<ref>{{Wikisource-en|Observations_upon_the_United_Provinces_of_the_Netherlands|''Observations upon the United Provinces of the Netherlands''}}</ref> den høye befolkningstettheten som avgjørende grunnlag for den økonomiske suksessen. Alle livsnødvendigheter ble dermed dyre; folk med eiendom måtte spare og folk uten måtte lite på flid og arbeide. Ut av nød vokste så å si de dydene som dannet grunnlaget for suksess.<ref>Teksten i original lyder: I conceive the true original and ground of Trade, to be, great multitude of people crowded into small compass of Land, whereby all things necessary to life become dear, and all Men, who have possessions, are induced to Parsimony; but those who have none, are forced to industry and labour, or else to want. Bodies that are vigorous, fall to labour; Such as are not, supply that defect by some sort of Inventions or Ingenuity. These Customs arise first from Necessity, but encrease by Imitation, and grow in time to be habitual in a Country; And wherever they are so, if it lies upon the Sea, they naturally break out into Trade, both because, whatever they want of their own, that is necessary to so many Mens Lives, must be supply’d from abroad; and because, by the multitude of people, and smalness of Country, Land grows so dear, that the Improvement of Money, that way, is inconsiderable, and so turns to Sea, where the greatness of the Profit makes amends for the Venture.</ref>

Det var imidlertid ytterligere en rekke gunstige omstendigheter som lå til grunn for blomstringen.

=== Urbanisering og politisk system ===
[[Fil:Map of Amsterdam - Amstelodami Celeberrimi Hollandiae Emporii Delineatio Nova (J.Blaeu, 1649).jpg|thumb|upright=1.2|Historisk kart over [[Amsterdam]] av Willem og Joan Blaeu (1652)]]

Da 1600-tallet grydde hadde Nederlandene Europas høyeste urbaniseringsgrad<ref name="North">Michael North: ''Das Goldene Zeitalter.''</ref> og var den tettest befolkede regionen i Vest-Europa. [[Livsverden]]en var i stor utstrekning preget av byen og aktiviteter som ikke var forbundet med landbruk; ca. halvparten av befolkningen bodde i urbane områder og kun en tredjedel var sysselsatt i landbruket. Det inntraff også store endringer for bønder og landarbeidere. Da [[eiendomsrett]]en var grunnlag for landbruket, besatt bøndene alt etter provins selv opp til 40&nbsp;% av det utnyttede land og kunne derfor fritt disponere over utbyttet. Inntektsutviklingen på landet viser at en landarbeider på 1600-tallet var bedre stilt enn en fri bonde hundre år tidligere.<ref name="north">Michael North: ''Geschichte der Niederlande.''</ref>

Statsforbundet var selvfølgelig preget av [[oligarki]], men var allikevel mer demokratisk enn andre europeiske stater<ref>Den nederlandske republikk (1579–1795) blir ofte nevnt som stedet hvor det moderne demokrati ble født. Det er visse belegg for at den nederlandske uavhengighetserklæringen ''Plakkaat van Verlatinghe'' fra 1581, har tjent som utkast for den uavhengighetserklæringen som ble skrevet av [[Thomas Jefferson]] i 1776. (Lucas, 1994). Republikken ble organisert føderalistisk. Byene hadde dermed mer kompetanse enn det nasjonale nivå, «byloven står over landsloven» – tysk «Stadtgesetz bricht Landesgesetz». 'Statsoverhodet', ''stadholder'' var en ansatt med kun noe makt. Når ''Estates-General'' (en slags forbundsdag) … ville beslutte noe, måtte representanten tilbake til konsultasjon i provinsen. (Europa Magazin, Nr 3/2000, [http://www.europa-magazin.ch/zone/.ee74993/0/cmd.14/cert.17.WmrGaQ9KxEn.1 tilgjengelig på nett])</ref>, politisk defensivt innstilt og preget av et økonomisk system som ikke var bygget på landbruk, men på handel og sjøfart.

Skattetrykket på den nederlandske befolkningen var betydelig høyere enn i nabolandene, opp til dobbelt så høyt som i England og mer enn tre ganger så høyt som i Frankrike.<ref>U. Pfister: ''Die Niederlande im 17. Jahrhundert'', [http://www.wiwi.uni-muenster.de/wisoge/studieren/Skripte/weltwirt/S04_Niederlande.html på nett] {{Wayback|url=http://www.wiwi.uni-muenster.de/wisoge/studieren/Skripte/weltwirt/S04_Niederlande.html |date=20220506180039 }}</ref> Til tross for det lave befolkningstallet hadde staten en bred ressursbasis på grunn av økonomiens høye grad av kommersialisering, de høye inntektene og den lette adgangen til kapital.

=== Sosial struktur ===
Den sosiale status var i høy grad bestemt av formue og inntekt, noe som ikke var vanlig i 1600-tallets Europa hvor personlig status overveiende var bestemt ved tilhørsforhold til de forskjellige [[Stand|stender]].

På toppen i det nederlandske samfunnet rangerte adel og ''regenter'', ''stadhouder'' (stattholdere), imidlertid hadde landaristokratiet sammen med spanjolene i utstrakt grad oppgitt, forlatt eller solgt mange av sine privilegier til byene. Viktige hollandske regentdynastier i ''den gyldne tid'' var slektene Boelens Loen, Hooft, De Graeff, Bicker og Pauw i Amsterdam, De Witt og Van Slingelandt i [[Dordrecht]], Van Foreest i [[Alkmaar]]. I prinsippet hadde hver by og hver provins egen regjering og egne lover og ble styrt av regenter som var forbundet med hverandre i et [[oligarki]]sk system.

Mens adelen i det øvrige Europa stadig utgjorde en politisk og sosialt ledende del av samfunnet, fantes det i Nederlandene knapt lenger noen fødselsadel. Også geistligheten hadde begrenset innflytelse. Den katolske kirke var i utstrakt grad undertrykt, protestantene delt. Det var altså hverken konge, adel eller geistlighet som hersket. Det politiske og samfunnsmessige liv ble derimot bestemt av regenter sammen med det øverste lag av borgere – rike kjøpmenn, redere, bankfolk, entreprenører, høyt plasserte offiserer – fulgt av et bredt mellomsjikt av håndverkere, handlende, sjøfolk, underordnede tjenestemenn og offiserer, som i mindre viktige byer og småsamfunn hadde det politiske ansvar. Ikke minst på grunn av innvandring av religiøst forfulgte, hvorav en del kom fra de øverste lag av samfunnet og fra et utdannet borgerskap, forfattere og lærde, hadde landet færre analfabeter enn andre land i Europa.<ref>Michael North: ''Das Goldene Zeitalter''.</ref>

En utpreget villighet hos borgerskapet til å stå for utgifter hjalp med til å bøte på uheldige sosiale virkninger av den hastige samfunnsutviklingen. Suppekjøkkener, [[vaisenhus]], alderdomshjem og andre sosiale innretninger skyldte borgerens gavmildhet sin eksistens. På grunn av dette sosiale sikkerhetsnettet var det sørget så tilstrekkelig for randgruppene, de fattige og svake, at uro i stor utstrekning var begrenset til politiske og religiøse temaer, i motsetning til mange andre steder i Europa.

=== Verdenshandel ===
[[Fil:Een aantal Oostindiëvaarders voor de kust Rijksmuseum SK-A-3108.jpeg|thumb|upright=1.4|Ostindiaseilskips avreise.<br />{{Byline|[[Hendrick Cornelisz Vroom]]|type=Malt av}}]]

En viktig rolle spilte [[Det nederlandske ostindiske kompani]] som ble grunnlagt i [[1602]] og snart utviklet seg til å bli 1600-tallets største handelsforetagende. Det bygget opp et nederlandsk monopol på handelen med [[Asia]], som det skulle komme til å fastholde de neste par hundre år. Handelsrutene gikk langs de afrikanske og asiatiske kystene med støttepunkter i [[Indonesia]], [[Japan]], [[Taiwan]], [[Ceylon]] og [[Syd-Afrika]]. Til handelen med Vest-Afrika og Amerika ble det dannet et [[Det nederlandske vestindiske kompani|Vestindisk kompani]], som med sete i Ny Amsterdam, ''Nieuw Amsterdam'', forvaltet besittelsen Ny-Nederland, ''Nieuw Nederland'', dagens [[New York]]. Andre områder var handel på [[Østersjøen]], med Russland og ''straatvaart'' eller ''Levantvaart'', handel med Italia og [[Levanten]], landene på Middelhavets østkyst.

I [[1609]] ble Amsterdams Vekselbank dannet, ''Amsterdamsche Wisselbank'', en av de første [[sentralbank]]er og i [[1611]] fikk [[Amsterdams børs]] egen bygning. Vekselbanken forbedret forutsetningene for handel og fremmet betalingssystemet som hittil hadde vært vanskelig på grunn av de mange forskjellige valutaer. Gunstige rentesatser, faste vekselkurser og en høy utlånsvillighet hos de nederlandske bankene tiltrakk seg investorer og finansfolk fra hele Europa.

Senest etter at man hadde oppnådd handelsfrihet innenfor rammene av [[freden i Westfalen]] 1648 behersket Nederlandene verdenshandelen. Rundt [[1670]] rådet republikken over cirka {{formatnum:15000}} skip, fem ganger så mange som den engelske flåte, og det nærmet seg et transportmonopol på havene. Især handelen brakte Nederlandene stor rikdom. Fra Nederlandsk-India, [[Bengal]], Ceylon og [[Malakka]] ble det innført krydder, pepper, silke og bomull. Med Vest-Afrika, [[Brasil]], De karibiske øyer og Europa ble det særlig handlet med produkter fra [[plantasje]]ne som sukker, tobakk og brasiltre. Senere begynte man også med [[Slaveri|slavehandel]], noe man i begynnelsen hadde avholdt seg fra. Som tiden gikk seiret imidlertid grådigheten ettersom det dreide seg om en særdeles lukrativ forretning. Man påberopte seg [[Bibelen]]: Afrikas sønner og døtre var i siste instans etterkommere av [[Kam (bibelsk person)|Kam]], som var blitt forbannet av faren [[Noa]]. Det kunne rettferdiggjøre utbyttingen av den «frie» sorte afrikanske arbeidskraften.

=== Religiøs toleranse ===
Da de [[De forente Nederlandene|forente provinser]] var oppstått av motstanden mot religiøs undertrykkelse, fikk borgerne fra begynnelsen av [[religionsfrihet]]. Nyheten om denne toleransen bredte seg raskt og medførte at protestanter, jøder, [[hugenott]]er og andre religiøst forfulgte fra Spania, Portugal og andre nasjoner – og især fra de spanskbesatte sydprovinsene – strømmet inn i landet. [[Kalvinisme]]n ble den fremherskende religionen; i begynnelsen av århundret var det imidlertid en strid om [[predestinasjonslæren]] mellom [[remonstrant]]er, tilhengere av [[Jacob Arminius]] og kontraremonstranter som fulgte [[Franciscus Gomarus]]' lære.

[[Fil:Spinoza.jpg|thumb|Den religionskritiske [[Baruch de Spinoza]] fikk merke at det fantes grenser for toleransen i [[De forente Nederlandene]].<br />Maleri av ukjent kunstner]]

Også [[humanisme]]n hadde etablert seg med en av sine fremste talsmenn [[Erasmus|Erasmus av Rotterdam]]. Den hadde like stor betydning for den kulturelle og sosiale overgangen fra middelalder til nyere tid, som den hadde for dannelsesbevegelsen og delvis også for det tolerante klimaet. Det var allikevel ikke lett å opprettholde toleransen overfor katolikker, da religion hadde spilt en viktig rolle i uavhengighetskrigen. Fiendtlige tilbøyeligheter søkte man i vid utstrekning å overvinne med penger. Derfor kunne katolikker for eksempel kjøpe tillatelse til å arrangere festligheter, men de kunne ikke oppnå offentlig ansettelse. Det samme gjaldt for de nederlandske [[mennonitt]]er og [[jøde]]r. Imidlertid var nivået for religiøs toleranse tilstrekkelig høyt til å tiltrekke seg religiøst forfulgte fra andre land, hvor især jødiske handelsfolk fra Portugal brakte med seg stor velstand. Likeledes medførte annulleringen av [[Ediktet i Nantes|ediktet fra Nantes]] i Frankrike i 1685 til at mange franske huguenotter dro til Nederlandene, mange av dem var handelsfolk. En innvandrer kunne ta åtte [[Nederlandske gylden|gylden]] med inn i provinsene – det svarte omtrent til årshyren for en nederlandsk sjømann og bidro derfor betraktelig til statskassen. Mange av Europas klokeste hoder endte med å være samlet i Nederlandene.

Toleransen hadde imidlertid sine grenser. Filosofen [[Baruch Spinoza]] offentliggjorde sin ''Tractatus theologico-politicus'' anonymt og med falsk angivelse av utgiveradresse fordi han fryktet for konsekvenser fra både kirke og stat. I dette verket gikk han inn for trosfrihet og toleranse og krevde en stat som verner om sine borgeres frihet. Til slutt ble Adriaan Koerbagh, en venn og tilhenger av Spinoza, fenglet på en anklage om utgivelse av opphissende skrifter. Han døde etter et år i fangenskap.<ref>Blant annet [http://www.philosophiebuch.de/mautspin.htm Fritz Mauthner: ''Spinoza''] {{Wayback|url=http://www.philosophiebuch.de/mautspin.htm |date=20110630121640 }} &nbsp; og &nbsp; [http://books.google.de/books?id=ZMgFCxR0k_YC&pg=PA48&lpg=PA48&dq=spinoza+toleranz+grenzen&source=web&ots=QpT-I7Viid&sig=MuoNuE_WrEi-fput1ZL0BnKQc_w&hl=de M. Walther (ufg.): ''Spinoza – Lebensbeschreibungen und Dokumente''] {{Wayback|url=http://books.google.de/books?id=ZMgFCxR0k_YC&pg=PA48&lpg=PA48&dq=spinoza+toleranz+grenzen&source=web&ots=QpT-I7Viid&sig=MuoNuE_WrEi-fput1ZL0BnKQc_w&hl=de |date=20160224023601 }}.</ref> og ''Tractatus'' ble forbudt i 1674.