Redigerer Den industrielle revolusjon (avsnitt)

==Forskning og analyser==
Ifølge [[Katrine Bruland]], professor i [[økonomisk historie]] ved [[Universitetet i Oslo]], bør industrialiseringen betraktes som en langvarig og bred utvikling som begynte særlig i England rundt år 1400. Dette beskrives heller som en evolusjon enn en revolusjon. I Brulands perspektiv var ikke maskinene (som dampmaskinen og tekstilmaskin) i seg selv avgjørende, men [[verktøymaskin]]er som brukes til å lage andre maskiner. Ifølge Bruland var innovasjonsprosesser som foregikk på mange andre områder enn dampmaskin og tekstilmaskiner. Ifølge Bruland var ikke den industrielle revolusjonen en enkelt hendelse i britisk historie.<ref>Bruland, Katrine (2022): ''Den industrielle revolusjonen. Kapitalisme, industri og teknologi.'' Cappelen Damm Akademisk.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.forskerforum.no/anmeldelse-kristine-bruland-den-industrielle-revolusjon/|tittel=Den industrielle evolusjon|besøksdato=2024-01-08|dato=14. oktober 2022|språk=nb-NO|verk=www.forskerforum.no}}</ref>
[[File:Prof W W Rostow (VS) geeft persconferentie over zijn boek The World Economy, Bestanddeelnr 929-8997.jpg|thumb|[[Walt Rostow]] var en amerikansk professor i økonomisk historie. Han var [[USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver]] under [[Lyndon B. Johnson]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Walt Whitman Rostow|url=http://snl.no/Walt_Whitman_Rostow|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-02-26|besøksdato=2022-10-18|språk=nb}}</ref>]]
Statistikk fra tiden 1750–1850 viser at endringene var gradvise med relativ langsom vekst i industriproduksjon og produktivitet, investeringer anlegg endret seg langsomt, og det var en gradvis overgang fra sysselsetting dominert av landbruk til andre sektorer. Vekst i [[brutto nasjonalprodukt]] på slutten av 1700-tallet var relativt liten. Det er anslått at produktiviteten 1760–1800 vokste 0,2 % årlig mens 1830–1860 var veksten på 1 %. Maxine Berg og Pat Hudson fremholder samtidig at i sum var det omfattende og radikale endringer som var åpenbare i samtiden.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rehabilitating the Industrial Revolution|publikasjon=The Economic History Review|doi=10.2307/2598327|url=https://www.jstor.org/stable/2598327|dato=1992|fornavn=Maxine|etternavn=Berg|etternavn2=Hudson|fornavn2=Pat|serie=1|bind=45|sider=24–50|issn=0013-0117|besøksdato=2022-10-18}}</ref> Fokuset på disse gradvise endringene kalles på engelsk til dels ''gradualist perspective''.<ref>Hudson, P. (2014). ''The industrial revolution''. Bloomsbury Publishing.</ref>

Den britiske historikeren Phyllis Deane (1918–2012) skrev at industrielle revolusjoner typisk inkluderer flere relaterte prosesser:<ref name="Deane">Deane, P. M. (1979). ''The first industrial revolution''. Cambridge University Press.</ref>
# systematisk og utbredt bruk av vitenskap og empirisk kunnskap produksjonsprosesser
# spesialisering av økonomisk virksomhet for produksjon for et stort marked (nasjonalt eller internasjonalt) snarere enn privat eller lokal bruk
# urbanisering: flytting fra landdistrikter til byer
# «upersonlige» produksjonsmidler slik at de er knyttet til bedrifter i stedet for familier eller stammer
# vekst i produksjon av foredlete produkter
# utstrakt bruk av kapitalvarer (maskiner) som et supplement eller substitutt for mennesker
# fremvekst av en samfunnsklasse kjennetegnet ved eierskap til produksjonsmidler (i stedet for eierskap til jord)

Den britiske historikeren [[Arnold Toynbee]] introduserte begrepet industriell revolusjon i en forelesningsrekke ved [[University of Oxford]] i 1880–1881. Toynbee brukte årstallet 1760 startpunkt. Professor J.U. Nef mente at de teknologiske endringene og storskala industriproduksjon hadde utgangspunkt på 1500-tallet og tidlig 1600-tall. Nef mente industrialiseringen ikke var en plutselig og distinkt endring på slutten av 1700-tallet. Andre forskere (blant andre Walther G. Hoffmann og [[Walt Rostow]]) mener at tall for industriproduksjon og trafikk i britiske havner viser årene 1780–1800 som de avgjørende.<ref name="Deane" />