Redigerer Den greske selvstendighetskrigen (avsnitt)

=== Opplysningstiden og gresk nasjonalisme ===
[[Fil:Adamantios Korais.jpg|thumb|left|upright|[[Adamantios Korais]], inspirasjon og pådriver for den greske revolusjon.]]
[[Fil:Rigas Feraios 01.jpg|thumb|left|upright|[[Rigas Feraios]] (død 1798), intellektuell og revolusjonær, en av forløperne til den greske frihetskampen.]]

På grunn av den økonomisk utviklingen som skjedde både innenfor og utenfor [[Det osmanske rike]] var det to grupper av handelfolk som fikk framgang på 1700-tallet: [[Albania|albanske]] sjøfolk ved flere øyer i [[Egeerhavet]], som [[Hydra (øy)|Hydra]] og [[Andros]], som ble velstående maritime sjøfolk og [[Rumelia|rumeliske]] [[muldyr]]drivere av [[slavere|slavisk]], [[grekere|gresk]] og i hovedsak [[valakere|valakisk]] opprinnelse som endret fra muldyrfrakt og småsalg til å bli uavhengige kjøpmenn og [[bank]]er etter [[Passarowitz-traktaten]] i [[1718]]. Etter hvert som handelen ekspanderte på [[Balkan]] ble [[gresk]] fellesspråket for kontakt over landegrensene, ikke [[arabisk]], og kontinentale handelsmenn ble homogeniserte gjennom en tilpassningsprosess til greske høykultur mot slutten av århundret.<ref>Stoianovich (1960), ''The Conquering Balkan Orthodox Merchant'', s. 310–112</ref>

De genererte den rikdom som var nødvendig for å opprette skoler, biblioteker og betale for at unge grekere kunne studere på universiteter i Vest-Europa.<ref>Trudgill (2000), ''Greece and European Turkey'', s. 241</ref> Der kom de i kontakt med de [[Radikalisme|radikale]] tankene til den europeiske [[opplysningstiden]], [[den franske revolusjon]] og [[romantikken]]s nasjonalistiske åndsstrømninger.<ref name="Cl48">Clogg (2002) [1992], ''A Concise History of Greece'', s. 25–26</ref> Velutdannede og innflytelsesrike medlemmer av den store greske [[diaspora]], eller utlendigheten, som [[Adamantios Korais]] og [[Anthimos Gazis]], forsøkte å overføre disse tankene tilbake til grekere i hjemlandet, med det doble mål om å heve utdanningsnivået og samtidig styrke grekernes nasjonale identitet. Det ble oppnådd blant annet ved spredningen av bøker, pamfletter og andre skrifter på gresk, en prosess som har blitt beskrevet som den moderne gresk opplysningstid (Διαφωτισμός).<ref name="Cl48" />

På [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]] da [[revolusjon]]ær [[nasjonalisme]] vokste fram over hele Europa, også på Balkan, til stor del grunnet innflytelsen og inspirasjonen fra den franske revolusjon,<ref name="Paroulakis32">Goldstein (1992), ''Wars and Peace Treaties'', s. 20</ref> var det samtidig en nedgang i makten til Det osmanske rike. Det gjorde det mulig for gresk nasjonalisme og gresk bevissthet begynte å hevde seg selv.<ref name="BoimeTr">Boime, Albert (1990): ''A Social History of Modern Art, Volume 1: Art in an Age of Revolution, 1750-1800'', bind 1, s. 194–196; Trudgill (2000), ''Greece and European Turkey'', s. 241</ref>

Den mest innflytelsesrike av de greske forfatterne og intellektuelle var [[Rigas Feraios]]. Dypt påvirket av den franske revolusjonen var Rigas den første som unnfanget og organiserte en omfattende nasjonal bevegelse med det mål å frigjøre ikke bare Hellas, men hele [[Balkan]], også [[tyrkere]] i regionen, og opprette en «Balkansk republikk». Han ble arrestert av [[Østerrikes historie (1804–1867)|østerrikske]] myndigheter i [[Trieste]] i [[1797]], og deretter utlevert til de osmanske myndighetene. De fraktet ham til [[Beograd]] sammen med sine venner og medsammensvorne hvor de ble kvalt til døde og deres lik ble lempet i [[Donau]] i juni [[1798]].<ref>Svoronos (2007), ''History of Modern Greece'', s. 62</ref>

{| class="toccolours" style="float: right; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; background:#c6dbf7; color:black; width:23em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;" |

''«Å leve en time i frihet,''<br />
''er bedre enn førti år i fengsel og slaveri.»''

Rigas Feraios, tilnærmet oversettelse av hans dikt ''Thourios''.<ref>Clogg (1972), ''A Concise History of Greece'', s. 29. Oversettelsen ved Wikipedia</ref>
|}

Mordet på Riga førte til oppildne gresk nasjonalisme; hans dikt til nasjonens fremme, ''Thourios'' («Krigssang»), ble oversatt til en rekke vesteuropeiske språk og siden til balkanske språk og fungerte som et stigende oppfordring for at grekerne skulle stå opp mot den osmanske undertrykkelsen.<ref name="Paroulakis32"/>

En annen innflytelsesrik gresk forfatter og intellektuell var [[Adamantios Korais]] som var vitne til den franske revolusjonen. Korais’ fremste intellektuelle inspirasjon var frihetsidealene fra [[opplysningstiden]] og han lot seg prege av tankene til filosofer som [[Thomas Hobbes]], [[John Locke]] og [[Jean-Jacques Rousseau]]. Da Korais var en ung mann flyttet han til [[Paris]] for å fortsette sine studier. Han tok til sist eksamen i medisin ved [[Montpellier]] og ble værende i den franske hovedstaden resten av livet. Han møtte og samtale ofte med [[Thomas Jefferson]] om politiske og filosofiske emner. I Paris opplevde han også den franske revolusjonen på nært hold og så [[demokrati]]et som ble født av den. Han tilbrakte mye tid på å forsøke å overbevise rike og velstående grekere om å bygge skoler og biblioteker i hjemlandet for å fremme utdannelsen til unge grekere. Han var overbevist om at videregående utdannelse var nødvendig for velferden og framgangen for folket i Hellas. Korais’ endelig mål var et demokratisk Hellas som den greske gullalderen til [[Perikles]]' [[Athen]], men han døde før den greske frigjøringskampen var fullført.

Den greske saken begynte å få støtte ikke bare fra den store mengden av greske handelsfolk i utledighet i både Vest-Europa og Russland, men også fra vesteuropeiske [[Filhellenisme|filhellenister]] («grekervenner»).<ref name="BoimeTr"/> Den greske bevegelsen for uavhengighet var ikke bare den første bevegelse av nasjonalt vesen i sørøstlige Europa, men også den første i et [[muslim]]ske overherredømme, slik som Det osmanske rike.<ref>Clogg (1972), ''A Concise History of Greece'', s. 6</ref>