Redigerer Den greske militærjuntaen 1967-1974 (avsnitt)

== Juntaens styre ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-F0503-0204-005, Stuttgart, Maikundgebung.jpg|mini|Demonstrasjon mot juntaen i [[Stuttgart]] i [[1967]]]]
Etter at kongen og den nye statsministeren hadde forlatt landet, hadde ikke landet noen lovlig statsoverhode eller statsmyndighet. Juntaledelsen dannet et såkalt «revolusjonsnært råd», bestående av Pattakos, Papadopoulos og Makarezos og utnevnte [[generalmajor]] [[Georgios Zoitakis]] til regent. Zoitakis utnevnte deretter Papadopoulos til statsminister. I [[1972]] ble Zoitakis skiftet ut som regent med Papadopoulos. Den formelle statusen til makthaverne forble uklar, kongens portrett fortsatte på mynter, på offentlige bygninger etc. Men langsomt avviklet kuppmakerne monarkiet som institusjon; den kongelige familiens skattefritak ble fjernet, de kongelige veldedighetsorganisasjoner ble lagt under statlig styring, de kongelige symboler ble fjernet fra mynter og pengesedler, marinen og luftforsvaret var ikke lengre «kongelige» og aviser og andre medier fikk forbud mot å vise bilder eller publisere intervjuer av og med de kongelige.

Under hele «oberststyret» vokste den folkelige motstanden mot regimet og ble bedre organisert i eksilmiljøer i USA og Europa. Til oberstenes overraskelse kom ikke denne motstanden bare fra de tradisjonelle venstreorienterte miljøene, men også fra kretser som tradisjonelt har støttet høyreorienterte krefter, som monarkister, næringslivet som fikk problemer med internasjonal isolasjon, middelklassen som opplevde økonomiske nedgangstider. I tillegg var det store spenninger internt i juntaen, men fram til 1973 hadde den stram kontroll over landet.

Juntaen omtalte kuppet som en «revolusjon for å redde nasjonen». Deres offisielle begrunnelse var at  en «[[kommunisme|kommunistisk]] konspirasjon» hadde infiltrert forvaltningen, akademia, mediene og til og med militære kretser. Det som kjennertegner juntaen er deres egen form for ordbruk, kuppet ble kalt ''[[revolusjon]]'', motstandere ble kalt ''anarko-kommunister'', de tidligere politikerne ble kalt ''gammel-partiister''. [[Ateisme]], [[populærkultur]], som [[rock]] og [[hippi]]er ble sett på som en del av konspirasjonen. [[Tankefrihet]] og [[pressefrihet]] ble umiddelbart opphevet, politiske partier forbudt og militærdomstoler opprettet. Brudd på [[menneskerettighetene]] var utbredt.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hellas' historie]]