Redigerer Den greske antikkens litteratur (avsnitt)

=== Episk poesi ===
[[Fil:Akhilleus Patroklos Antikensammlung Berlin F2278.jpg|thumb|Akilles pleier den sårete Patroklos, identifisert ved inskripsjoner på den øvre delen av vasen. Attisk rødfigur, ca 55 f.Kr.]]
Begynnelsen på gresk litteratur er preget av to monumentale episke verker; ''Iliaden'' og ''Odysseen''. Den antatte forfatteren selv, [[Homer]], er innhyllet i [[mystikk]]. Selv om bøkene er kreditert ham er det sikkert at deres røtter strekker seg langt tilbake før hans tid. Iliaden er den berømte fortellingen om den ti år lange [[Trojakrigen]] fra den greske bronsealderen. Den er sentrert om guden [[Akilles]] som har verdsliggjort det greske [[Helt|heroiske idealet]].

Mens ''Iliaden'' er ren [[tragedie]] er ''Odysseen'' en blanding av både tragedie og [[komedie]]. Det er fortellingen om sjøfareren [[Odyssevs]], en av krigerne fra Trojakrigen. Etter å ha kjempet ti år i krigen tilbringer han ytterligere ti år på å seile hjem til sin hustru og familie. I løpet av denne ti år lange sjøreisen mister han sitt skip, sine kamerater og kommer til sist hjem til [[Ithaka]] forkledd som en tigger. 

[[Fil:Seneca.JPG|thumb|left|Romersk bronsebyste, den såkalte ''Pseudo-Seneca'', nå muligens identifisert som ''Hesiod''.]]
[[Fil:William-Adolphe Bouguereau (1825-1905) - La Nuit (1883).jpg|thumb| I gresk mytologi sto gudinnen [[Nyx]] ved eller nær begynnelsen av skapelsen.]]
Som det første verket i den greske antikke litteraturen benyttet Homer epos på [[heksameter]] i ''Iliaden''. Den ble nedtegnet på 700-tallet f.Kr., men bygger på [[muntlig tradisjon]]. Verkets avhengighet av Homer og dets forhold til faktiske historiske hendelser har blitt livlig diskutert, også det homeriske spørsmål om hvordan opphavet skal bedømmes. Begge disse verkene er basert på gamle [[legende]]r. Fortellingene er forkledd i et språk som er enkelt, direkte, uttrykksfullt og veltalende. Begge verkene er like lesbare i dag som de var i oldtidens Hellas. Med disse to verkene har Homer blitt karakterisert som den vestlige litteraturens far.

[[Epos]]et, dramatiske og opphøyde fortellinger i bundne vers og med formellspråk, er en av de eldste litterære [[Sjanger|sjangre]] og som fantes allerede i Orienten med ''[[Gilgamesj]]eposet'' og andre, noe som også er et belegg for en østlige innflytelse. Formellspråket i eldre epos ble hos Homer de typiske stående [[epitet]]ene, skjønt en del former ble overtatt direkte («så han talte og satte seg ned»). Mens eldre orientalske epos kunne strekke seg over et langt tidsrom, utspiller ''Iliaden'' seg i løpet av 53 dager og ''Odysseen'' på 40 dager. Materialet i de homeriske epos ble anvendt allerede under antikken, og har fortsatt blitt benyttet som emne for litterære verk i vår samtid, dels i form av [[intertekstualitet]], og dels gjennom å bearbeide motivene.

Nesten samtidig som Homer nedtegnet sine epos skrev [[Hesiod]] sitt læredikt ''[[Theogonien]]'' (Gudenes tilblivelse) på heksameter, samt ''[[Arbeid og dager]]'', et dikt på rundt 800 vers. Selv denne sjanger har sitt orientalske lån, og minner om eldre litteratur fra andre land på andre språk. På samme måte som det diskuteres om Homer noen gang har eksistert har den samme omtalen også kommet Hesiod til del, men ''Arbeid og Dager'' inneholder også en del biografiske opplysninger om Hesiod selv, noe som styrker teorien om at han var en faktisk person. Han var en bonde fra [[Boiotia]] i sentrale Hellas, og det er antatt han levde og skrev i tiden rundt 700-600 f.Kr. ''Arbeid og Dager'' er en troverdig beskrivelse av det fattige landelivet han kjente godt og det fremmet prinsipper og regler for bønder. ''Theogonien'' er en systematisk redegjørelse av skapelsen og om gudene. Livfullt beskrives menneskehetens tidsaldre, begynnelsen på gullalderen for lenge siden, og sammen med Homers verker er dette det nærmeste grekerne kommer en [[bibel]]; Homer fortalte om en heroisk ikke altfor fjern fortid mens Hesiod beriket grekerne med [[Skapelsesmyte|skapelsesfortelling]] og på den motsatte side av skalaen, en redegjørelse av samtiden og hverdagslivets praktiske regler.

Det grunnprinsipp som det antikke greske verseskjema var bygget opp med var som med alle språkgrupper, oppbygd rundt språkenes særegne egenart. Grekernes kvantifiserende vers bygget på stavelsenes lengde slik at rytmen kom fram som ordning mellom korte og lange stavelser. I kontrast bygde [[Romanske språk|de romanske språkene]] på en forestilling om stavelsenes likeverd slik at det var deres samlede antall som hadde betydning, og i [[germanske språk]] var det stavelsenes dynamiske [[aksent]], trykket, som var viktig, foruten også vekslingen mellom sterke og svake trykk. Grekernes vers er regelmessig [[rim]]løse. De regnet sine versemål i «føtter» som besto av lange og korte stavelser i ulike sammenstillinger, og kunne være meget kompliserte. Av den grunn er det også vanskelig å oversette greske dikt fra oldtiden til eksempelvis [[norsk]].<ref>Lervik, Åse Hiorth (1972): ''Elementær verselære'', Universitetsforlaget. ISBN 82-00-01766-4. Side 9, 11</ref>