Redigerer Den cubanske revolusjon (avsnitt)

==Desember 1956 til sommer 1958: Geriljakrig i fjellene==
[[Fil:Sierra_Maestra_-mapa_rev_cubana-.png|thumb|left|350px|Kart som viser viktige steder i Sierra Maestra under revolusjonen (1958)]]
===Sierra Maestra===
Granma ankom Cuba [[2. desember]] 1956, to dager senere enn forventet. Det var fordi båten var tungt lastet, ikke slik som den hadde vært under øvelseseilaser. Dette knuste håpet om et samordnet angrep med ''llano''-fløyen. Deretter begynte opprørene fra Granma å bevege seg mot [[Sierra Maestra]]-fjellene, en fjellkjede på det sørvestlige Cuba. Tre dager etter reisen startet, ble de angrepet av Batistas soldater. De fleste av revolusjonærene fra Granma ble drept i dette angrepet, men noen få unnslapp. Det faktiske antallet er omdiskutert, men det er enighet om at ikke mer enn tjue av de opprinnelige åttifire mennene overlevde de første blodige sammenstøtene med den kubanske hæren og klarte å flykte til Sierra Maestra-fjellene. Blant dem var [[Fidel Castro]], [[Raúl Castro]], [[Che Guevara]] og [[Camilio Cienfuegos]]. De overlevende var spredt, enten alene eller i små grupper, og vandret i fjellene mens de lette etter hverandre. Til slutt ble de gjenforent ved hjelp av bønder som sympatiserte med opprørerne, og kom til å utgjøre kjernen i gerriljahæren. [[Celia Sánchez]] og [[Haydée Santamaría]], Abel Santamarías søster, var to kvinnelige revolusjonære som hjalp Fidel Castro i fjellene.

===El Directorio Revolucionario===
[[13. mars]] [[1957]] stormet en annen revolusjonær gruppe – [[El Directorio Revolucionario|Studentenes antikommunistiske revolusjonære direktorat]] (''Directorio Revoluciónario; RD'') – presidentpalasset, og prøvde å myrde Batista og styrte regimet, men angrepet var fullstendig mislykket. RDs leder, studenten José Antonio Echeverria, døde i en skuddveksling med Batistas styrker i [[Havanna]]s radiostasjon, som han hadde inntatt for å spre nyhetene om Batistas død. Blant de få overlevende var Dr. Humberto Castello (senere inspektør i Escambray) og Rolando Cubela og Faure Chomon (senere kommandanter i [[El Directorio Revolucionario|13. mars-bevegelsen]]).

===Seier i Sierra Maestra===
Batistas regime brukte ofte dødelig undertrykkelse for å holde Cubas byer under kontroll helt til slutten. Men i Sierra Maestra-fjellene organiserte Castro, hjulpet av [[Frank País]], Ramos Latour, [[Huber Matos]] og mange flere, suksessfulle angrep på Batistas mindre garnisoner. Che Guevara og Raúl Castro hjalp Fidel med å sikre seg kontroll i fjellene, ofte gjennom henrettelser av folk mistenkt for å være Batista-lojalister eller andre rivaler til Castro. I tillegg plaget dårlig utstyrte irregulære styrker kjent som ''escopeteros'' Batista-styrker i Oriente-provinsen. Disse skaffet også Castros styrker direkte militær støtte ved å beskytte forsyningslinjer og dele informasjon. Til slutt kom fjellene under Castros kontroll.

I tillegg til de fysiske angrepene mot Batista kom det flere fornærmelser fra en piratradiostasjon kjent som opprørsradioen (''Radio Rebelde''), lagt i [[februar]] [[1958]] av Che Guevara. Den var gjennom disse sendingene at Castro og hans styrker kringkastet budskapet sitt til folk, fra innenfor fiendtlig territorium. Disse radiosendingene var muliggjort av [[Carlos Franqui]], da en av Castros bekjente og nå en eksilkubaner boende på [[Puerto Rico]].

===Operasjon  Verano; La Ofensiva===
På denne tida var Castros styrke svært liten, til tider under to hundre mann, mens den kubanske hæren og politistyrken hadde mellom 30 og 40&nbsp;000 mann. Likevel var det de som endte opp med å flykte fra kampen hver gang de sloss mot de revolusjonære. Det kubanske militæret var utrolig ineffektivt. Et stadig voksende problem for Batista-styrkene var et våpenimportforbud som [[USA]]s regjering påtvang Cubas regjering [[14. mars]] 1958. Den kubanske flystyrken mistet raskt sin posisjon siden fly ikke kunne repareres uten reservedeler fra De forente stater.

Til slutt svarte Batistas styrker med et angrep mot fjellene kalt [[operasjon Verano]] (''la Ofensvia'' av opprørerne). Rundt 12&nbsp;000 soldater, hvorav flere enn halvparten var nye, utrente rekrutter, angrep inn i fjellene. I en serie mindre trefninger ble den kubanske hæren beseiret av Castros besluttsomme soldater. I [[slaget om La Plata]], som varte fra [[11. juli|11.]] til [[21. juli]], beseiret Castros styrker en hel bataljon og tok til fange 240 mann, mens de selv bare mistet tre. Tidevannet snudde [[29. juli]], da Castros lille hær på ca. tre hundre mann nesten ble ødelagt i [[slaget ved Las Mercedas]]. Mens hans styrker var holdt nede av overlegende Batista-styrker, spurte, og fikk, Castro en midlertidig våpenhvile ([[1. august]]). Castros styrker kom seg bort fra fellen over de neste sju dagene, mens ufruktbare forhandlinger fant sted. [[8. august]] hadde hele Castros hær kommet seg tilbake til fjellene, og operasjon Verano hadde mislyktes.