Redigerer Den annen østturkestanske republikk (avsnitt)

==Slutten==
Mot slutten av 1949 krysset [[Folkets frigjøringshær]] [[Yangtze]]elven og avskar dermed Kuomintangstyret i det sørlige Xinjiang fra resten av Kuomintang-områdene i landet. Noen KMT-folk flyktet til [[India]], [[Afghanistan]] og [[Pakistan]], men de fleste overgav seg til [[Det kinesiske kommunistparti]]. Denne «fredelige frigjøring» av Xinjiang var fullført ved utgangen av oktober 1949, skjønt [[Osman Batur]] og hans kasakher fortsatte motstanden til 1954. I juli 1949 sendte partiet [[Deng Lichun]] for å forhandle med Den østturkestanske republikks lederskap i Ghulja ([[Yining]] på kinesisk). [[Mao Zedong]] inviterte lederne av Den østturkestanske republikk til å delta under [[Folkets nasjonale konsultative konferanse]] senere samme år. Lederne av Den østturkestanske republikk dro til Sovjetunionen, der de fikk beskjed om å samarbeide med [[Det kinesiske kommunistiske parti]]. I august steg [[Exmetjan Qasimi]], [[Abdulkerim Abbas]], Delilhan Sugurbayev, [[Ishaq Beg]] og [[Luo Zhi]] ombord et fly i [[Alma-Ata]] som satte kurs for [[Beijing]]. Den 3. september informerte Sovjetunionen den kinesiske regjering om at flyet hadde styrtet og at alle ombord var omkommet.

Uten sine mest sentrale personligheter gikk republikkens gjenværende ledere med på å inkorporere de tre distriktene i Den uighurske autonome region Xinjiang og selv ta imot viktige embeder innen administrasjonen.