Redigerer Deep Purple (avsnitt)

=== Mark II: Gillan & Glover (1969&ndash;1973) ===
[[Ian Gillan]] og [[Roger Glover]] fra bandet [[Episode Six]] ble rekruttert på henholdsvis vokal og bass. De deltok på singelen «[[Hallelujah (I am the Preacher)]]» (1969), som ikke gjorde stor suksess på listene. Besetningen ble likevel suksessrik etter hvert. Det første albumet de nye medlemmene var med på, ''[[Concerto for Group and Orchestra]]'' i [[1969]], var opptakene fra konsertfremføringen av Jon Lords komposisjon som prøvde å forene et rockeband og et klassisk orkester, innspilt i [[Royal Albert Hall]] i [[London]] sammen med [[Royal Philharmonic Orchestra]].

Det første [[studioalbum]]et fra den nye besetningen var ''[[Deep Purple in Rock]]'', et album som gjorde Deep Purple til stjerner. Albumet er et markant skille i bandets utvikling, med et stilskifte til [[hardrock]] og røffere musikk enn på de første tre studioalbumene. Blackmore og Lords [[virtuos]]itet på sine instrumenter får godt spillerom på albumet, og Gillan får benyttet hele sitt stemmeregister. Sporet '''«[[Black Night]]»''' ble utgitt på singel sommeren [[1970]], og var bandets første store singelhit i Europa. Oppfølgeralbumet ''[[Fireball (album)|Fireball]]'' fra [[1971]] manglet hits, men viste bandets evne til progresjon og nytenkning. Singelen ''«[[Strange Kind of Woman]]»'' var kun med på den amerikanske utgaven av albumet, men var en stor singelhit i Europa.

I [[1972]] ga de ut klassikeren ''[[Machine Head]]'', der «[[Smoke on the Water]]», som er blitt bandets best kjente låt, er med. «[[Highway Star]]», «[[Lazy]]» og «[[Space Truckin']]» er også på denne platen, disse fire sangene har blitt spilt regelmessig på bandets konserter siden. I august 1972 ble det gjort opptak fra tre konserter under Japan-turneen. De beste opptakene ble gitt ut på [[konsertalbum]]et ''[[Made in Japan]]'', opprinnelig tenkt kun for det japanske marked. Resultatet ble imidlertid så bra at ''Made in Japan'' ble en stor suksess verden over. Plata regnes av mange i dag som et av verdens beste konsertalbum. En single-edit av «Smoke on the Water» fra dette albumet slo an i USA, og i kjølvannet av dette ble Deep Purple i perioden 1972-1973 et av de mestselgende band i dette viktige markedet.

I [[1973]] kom bandets fjerde studioalbum, ''[[Who Do We Think We Are]]''. «[[Woman from Tokyo]]» er den mest kjente sangen fra albumet. Under den påfølgende turneen skrev Ian Gillan sitt avskjedsbrev, men fullførte sine forpliktelser for bandet. Roger Glover fikk på samme tid sparken på initiativ av Blackmore, som nå var den dominerende figuren i Deep Purple.