Redigerer De naturhistoriske samlinger (avsnitt)

== Arkitektur ==
Museets arkitektur er preget av [[italiensk renessanse]], slik man finner den i [[Palladios villaer]] og i palassarkitektur som Palazzo Strozzi og [[Palazzo Farnese (Roma)|Palazzo Farnese]]. Fra Nebelongs samtid kan man finne forbilder i [[Karl Friedrich Schinkel]]s og [[Friedrich August Stüler]]s arkitektur, som [[Nasjonalmuséet i Stockholm]] (1848–1866), [[Universitetet i Königsberg]] (1844-1862) og Vitenskapsakademiet i [[Budapest]] (1862-65). Andre samtidige bygg en kan sammenligne med er [[Gottfried Semper]]s  [[Eidgenössische Technische Hochschule Zürich|tekniske høyskole i Zürich]] (1861-1864) og [[Stortinget]] av [[Emil Victor Langlet]] (1860-1866). 

Bygningen er en klassisk museumsbygning fra slutten av 1800-tallet i historiserende rundbuestil. Den er strengt symmetrisk med markant midtparti og markerte fløyer. Utvendig er mursteinsflatene slemmet og malt. Pussdekoren har [[Frise|friser]] med løvehoder under vinduene, vertikale [[Lisene|hjørnelisener]] og brede lister under takløpet. På midtfløyen er listen kronet av en konsollrekke i sterkt [[relieff]].<ref>https://lovdata.no/static/LTI/ltavd1/filer/grafikk/sf-20140618-0771-19-01.pdf?timestamp=1595607278447</ref> 

Ved sydfløyen oppførte Sparre en åpen underbygning, ''Runehallen'', den ble oppført i [[kleberstein]] og [[gneis]], og innvendig fikk hallen [[krysshvelv]]. Bygningen har en karakteristisk vindusløsning, der vindusglassene er satt inn i store sprosseverk av metall.

===Midt- og sidefløyene===
Byggetrinn 1 fra 1865 ble tegnet av arkitekt [[Johan Henrik Nebelong]], og består av en midtfløy i tre etasjer, med flankerende to-etasjes fløyer. Byggetrinn 2 fra 1898 ble tegnet av arkitekt [[Hans Jacob Sparre]]  og omfatter ytterfløyer i tre etasjer. Byggetrinn 2 har stil og materialvalg som byggetrinn 1. 

=== Tårnsalen ===
Tårnsalen åpnet i 1867 og består av tre etasjer. Salen er omkranset av gallerier, som blant annet opprinnelig ble bygget som et galleri for de naturhistoriske samlingenes kunstsamling, men ble omdisponert til zoologiske samlinger i 1875. I 1887 ble øvre galleri bygget. 

Salen er bygget etter modell av [[Underhuset (Storbritannia)|det britiske Underhuset]].<ref>https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424522</ref><ref>https://www.bt.no/kultur/i/K311qM/i-2015-ble-det-funnet-en-9000-aar-gammel-hodeskalle-paa-boenes-snart-kan</ref> Selve salen er 120 kvadratmeter. Den hadde naturlig overlys fra store vinduer i taket. På slutten av 1870-tallet ble bildene overført til Bergen Billedgalleri da en var bekymret for deres tekniske tilstand og ville redde dem fra ytterligere forfall.

Etter at bildene ble flyttet var deler av de naturhistoriske samlingenes zolofiske utstilling plassert her. Etter en tid begynte vinduene å lekke og dette førte til at overlyset ble kledd inn noe som gjorde at rommets opprinnelige storhet forsvant.

Siden 1920-tallet har den vært brukt som lager for utstoppede dyr og fugler som ikke er i bruke og salen har vært stengt for publikum. Grunnen til dette var at ble kravene til offentlige bygninger innskjerpet og trappen som leder opp til Tårnsalen ble funnet for bratt. Etter ombygning og restaurering åpnet salen for publikum i 2019 etter å ha vært stengt i nesten hundre år.<ref>{{Kilde www |url=https://www.uib.no/universitetsmuseet/130233/kunstens-naturlige-plass-p%C3%A5-museet |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-10-13 |arkiv-dato=2022-08-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220813025213/https://www.uib.no/universitetsmuseet/130233/kunstens-naturlige-plass-p%C3%A5-museet |url-status=yes }}</ref><ref>https://ekstern.filer.uib.no/eiendomsavdelingen/Forvaltningsplaner/Mus%C3%A9plassen%203.pdf</ref>

=== Den Gamle Foredragssalen ===
Museet hadde foredrag og kurs. Fra 1894 hadde museet overtatt de populære «Foredrag for Hvermand». Ved utvidelsen av museets bygning i 1898 ble det tatt særlig hensyn til foredragene. Det ble innredet en stor og en mindre foredragssal i samme fløy som arbeidsrommene.

Salen ligger i sørfløyen ble spesielt dekorert da den ble bygget i 1898. Den gamle festsalen rommet 220 personer. På 1960-tallet ble den festsalen i likhet med resten av sørfløyen bygget om til kontorer og laboratorier.

Sørfløyen er rikere dekorert enn nordfløyen. Den inneholder intakte originalflater som er godt bevart under innbygning fra 1960-tallet. Der er kommet frem nye funn i bygningen, som et tidligere ukjent stukkaturtak i 1.etasje. I rommet finnes stukklister, brystningspanel, gipsrosetter og originale smijernssøyler.

=== Hvalsalen ===
[[File:Naturhistorisk museum.jpg|thumb|Hvalsalen i De naturhistoriske samlinger i Bergen]]
Hvalsalen har skjeletter av i alt 18 ulike hvalarter. 23 hval[[skjelett]]er er montert hengende fra taket, og i tillegg finnes det flere [[kranie]]r og annet beinmateriale av [[hval]] i utstillingen. 11 skjelletter er over 5m lange. Den aller største er en 24m lang [[blåhval]]. Alle skjelettene er mer en 100 år gamle, og noen av dem har hengt i taket siden åpningen av den store fiskeriutstillingen i 1865.

Museet kjøpte både hele hvaler og ferdigkokte skjeletter fra hvalfangerne langs kysten av Vestlandet, og allerede på slutten av [[1800-tallet]] var dette en så stor samling at museet kunne bytte, selge og gi bort verdifulle skjeletter til andre museer i Europa. Museets ansatte preparerte og kokte selv skjeletter i museumshagen til et stykke ut på [[1900-tallet]].

I 2010-2012 arbeidet et internasjonalt team av [[konservator]]er med å konservere, stabilisere og [[restaurering|restaurere]] skjelettene<ref>https://www.uib.no/universitetsmuseet/67033/hvalprosjektet-%C3%A5-rense-en-hval</ref>.

=== Muséhagen ===
Muséhagen ble anlagt i årene 1897–1899 etter en plan av konservator dr. [[Jørgen Brunchorst]]. Hagen skulle opprinnelig være en utendørs fortsettelse av de botaniske utstillingene inne i museet. Hagen ble anlagt i et myrete terreng og besto av avrundete bed, plener og hageganger. Lokalt ble hagen omtalt som «Brunchorsts hjerte og nyrer» og ble tidligere brukt i vitenskapelige studier.

Første del av botanisk hage ble anlagt rundt museumsbygningen. Professor Rolf Nordhagen la om deler av hagen i samarbeid med bygartner Georg Rosenvinge i 1926-1930. Den opprinnelig romantiske hagen med buktende stier og nyreformede bed fikk da en strammere utforming og ny vannhage mot [[Olaf Ryes vei]]<ref>https://ekstern.filer.uib.no/eiendomsavdelingen/Forvaltningsplaner/Mus%C3%A9plassen%203.pdf</ref>. Gamlehagen lengst i nord er bevart fra 1800-tallet.

====Flora====
I Muséhagen finnes i dag ca. 3000 forskjellige arter. De fleste er hentet inn som frø fra viltvoksende arter i Norge og andre land over hele verden, men det finnes også kulturformer, f.eks. av økonomisk viktige og særlig vakre sorter. Hagen er et resultat av 120 års utvikling, med stadig utprøving av nye arter og sorter.

Dagens hageanlegg er fra 1930-tallet og inneholder blant annet steinbed på vestsiden av museumsbygningen, parterret på sørsiden og [[rododendron]]terrasser nedenfor veksthuset. 

<mapframe latitude="60.38762" longitude="5.32151" zoom="18" width="400" height="300" align="right">
{
  "type": "FeatureCollection",
  "features": [
    {
      "type": "Feature",
      "properties": {},
      "geometry": {
        "type": "Point",
        "coordinates": [
          5.321550965309143,
          60.387646787269965
        ]
      }
    }
  ]
}
</mapframe>