Redigerer De hvite bussene (avsnitt)

== Svensk hjelp til fangene ==
[[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-R99621,_Heinrich_Himmler.jpg|miniatyr|SS øverste leder, [[Heinrich Himmler]]]]
Sverige var, som det eneste nordiske landet, nøytralt under andre verdenskrig; men det var en nøytralitet som svingte i takt med krigen. Frem til tyskernes nederlag i [[slaget om Stalingrad]] var Sverige tvunget til å være imøtekommende overfor Tyskland, men etter Stalingrad endret Sverige sin politikk og nærmet seg de allierte.

Folke Bernadotte var barndomsvenn av Ann-Mari gift med Otto von Bismarck, barnebarn av jernkansleren med samme navn. von Bismarck stilte sitt gods [[Friedrichsruh slott]] i landsbyen Friedrichsruhe, et par mil fra [[Neuengamme]], til disposisjon for redningsaksjonen.<ref>Sverre Bergh og Svein Sæter: ''Spion i Hitlers Rike''. Oslo: Damm, 2007. ISBN 9788204123619.</ref>

[[Felix Kersten]], massør for den tyske SS-lederen [[Heinrich Himmler]], hadde oppholdstillatelse i Sverige og formidlet kontakt med svensk UD. Himmler og hans betrodde mann [[Walter Schellenberg]] hadde lenge innsett at Tyskland ville tape krigen og vurderte separatfred med vestmaktene; i forhandlinger om dette kunne Sverige være en nyttig formidler av tyske forslag. Ved hjelp av Kersten fikk svensk UD i desember 1944 utlevert 50 norske studenter, 50 danske politimenn og tre svensker. Forutsetningen for frigivningen var at det skulle skjules for pressen; om [[Adolf Hitler|Hitler]] fikk vite om det ville videre utleveringer bli umulig.

Den 5. februar 1945 oversendte Ditleff et nytt PM til svensk UD, nå som en offisiell norsk anmodning. Sverige ble anmodet om å sende en Røde Kors-delegasjon til Berlin for å forhandle om de skandinaviske fangene, for deretter å sende en svensk hjelpeekspedisjon. Den svenske utenriksministeren [[Christian Günther]] var positiv, regjeringen gav samtykke til at Folke Bernadotte som nestleder i Svensk Røde Kors skulle 

{{Sitat|söka utverka i Tyskland internerade norrmäns och danskars sändande till Sverige eller Danmark med mera|note=<ref>''Vi åker till Sverige'', side 136</ref>}}

Folke Bernadotte fløy til Berlin den 16. februar 1945 og hadde møter med en rekke naziledere; utenriksministeren [[Joachim von Ribbentrop]], [[Ernst Kaltenbrunner]], sjef for sikkerhetstjenesten, Walter Schellenberg og Heinrich Himmler, [[Reichsführer-SS]]. Himmler, som Hitlers stedfortreder og Nazitysklands nest mektigste mann, var først negativ til å transportere ut fangene. De ville jo kunne utdannes som [[Reservepolitiet|polititropper]], slik det nøytrale Sverige allerede gjorde med andre nordmenn og dansker. Bernadotte var tvunget til å gå til sitt sekundære forslag, at fangene skulle kunne samles i en leir slik at det svenske Røde Kors der kunne bistå fangene. Bernadotte anslo overfor Himmler at antallet skandinaviske fanger var 13&nbsp;000, mens Himmler mente det ikke dreide seg om mer enn 2-3 tusen.

Ved et nytt møte med Schellenberg den 21. februar fikk Folke Bernadotte beskjed om at Himmler hadde godtatt forslaget om å samle de skandinaviske fangene i en leir, [[Neuengamme]]. Under besøket i Berlin hadde Folke Bernadotte også flere møter med kretsen fra Gross Kreutz; Didrik Arup Seip, Conrad Vogt-Svendsen, [[Wanda Maria Heger|Wanda Hjort]] og [[Bjørn Heger]]. Bernadottes sekundære forslag til Himmler (som han så godtok) var utarbeidet av Heger.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Scharffenberg, Johan (1869-1965) | utgivelsesår = 1958 | tittel = Folke Bernadotte og det svenske redningskorps 1945: Trevor-Ropers angrep på Bernadotte | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tanum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042301006 | side = }}</ref> Familien Hjort hadde mange fremstående tyske slektninger og satt formelt internert på slottet [[Groß Kreutz]], men de beveget seg ganske fritt og kunne blant annet besøke norske fanger i blant annet [[Sachsenhausen]]. De skaffet seg slik oversikt over mange norske fanger.<ref name=":7">Menneskerettsadvokaten. ''Aftenposten'', 21.01.1984</ref>