Redigerer Dansketiden (avsnitt)

=== Christian IIIs håndfesting ===
[[Fil:Christian III of Denmark.jpg|thumb|[[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] ble i 1536 den første [[unionskonge]]n i dansketiden.]]
Da [[Christian III]] ble konge, ble det bestemt i et riksmøte i [[København]] i [[1536]] av de danske adelsmenn at Norge skulle opphøre som eget rike og riksdel, og skulle underlegges den danske krone som et hvilket som helst annet dansk landskap. Det norske selvstyret (riksrådet) ble avskaffet, og den [[Lutheranismen|lutherske kirke]], styrt av kongen, ble innført.<ref>Norgeshistorie.no, Øystein Rian, «Da det norske riket bukket under 1502–1537». Hentet 26. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1113-da-det-norske-riket-bukket-under-1502-1537.html.</ref> I Christian IIIs [[håndfestning]], datert 30. oktober 1536, står det at<ref>Norgeshistorie.no, Erling Sandmo, «Selvstendighetstap og foreningstid». Hentet 25. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/makt-og-politikk/1108-selvstendighetstap-og-foreningstid.html.</ref> {{sitat|Heretter [skal Norge] være og forbli under Danmarks krone, liksom en av de andre landsdelene, Jylland, Fyn, Sjælland eller Skåne er, og heretter ikke være eller kalles et eget kongerike, men en del av Danmarks rike og under Danmarks krone til evig tid.}}
Dette vedtaket var et brudd på Kalmarunionstraktaten og derfor av tvilsom gyldighet. Det fikk imidlertid ingen umiddelbar betydning for Norge, for i ettertiden titulerte [[Danmark-Norge|unionskongene]] seg som konger «af Danmark og Norge». Norge hadde i en tid et eget lovverk og egen stattholder, men var i praksis underlagt Danmark i alle praktiske anliggender og ble over tid et lydrike av Danmark. Men det skal sies at det danske [[embetsverk]]et gav opphav til et effektivt og lite [[korrupsjon|korrupt]] [[samfunn|styre]] av landet.<ref name="snl.no"/>

Ifølge håndfestingen skulle Norge bli en [[provins]]. Dersom Norge hadde vært ansett som en provins, ville de ha blitt representert i det danske riksrådet, men det ble de ikke. Mye tyder derfor på at Norge fortsatt ble sett på som en selvstendig politisk enhet.<ref>Norgeshistorie.no, Erling Sandmo, «Selvstendighetstap og foreningstid». Hentet 26. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/makt-og-politikk/1108-selvstendighetstap-og-foreningstid.html.</ref>