Redigerer Dan den storlåtne (avsnitt)

=== ''Skjoldungsagaen'' ===
I [[Arngrímur Jónsson]]s latinske [[oversettelse]] fra [[1597]] av de bevarte bruddstykkene av ''[[Skjöldunga saga|Skjoldungesagaen]]'' heter det:
:«Rig (Rigus) var en mann som ikke var blant de siste blant de største på hans tid. Han giftet seg med datteren til en Danp, herre av Danpsted, hvis navn var Dana, og senere, etter å ha vunnet kongetittel for sitt område, etterlot som sin arving sin sønn med Dana, kalt Dan eller Danum, og alle hans undersåtter ble kalt daner.»

Denne Dan giftet seg med «Olof», datter til Wermund, og ble dermed svoger til den Offa som er nevnt i ''[[Beowulf-kvadet]]''. Dan styrte først i Jylland, men erobret så Sjælland fra kong Aleif, og i denne versjonen var det slik kongedømmet Danmark oppstod.

Denne Dan skal også ha avvist [[Odin]]s ankomst til Norden. Hans foreldre oppgis som kong Dag eller Danp av [[Skåne]] og en [[østgotere|østgotisk]] kongedatter av jotisk herkomst, noe som ga opphav til et rykte om at sønnen var av [[jotun]]-ætt. Som sin far ble han en mektig konge i Skåne og glad i prakt, og for sine bragder kalt ''mikillati'', «den store» eller «storlåtne». Han underla seg det meste av Danmark og giftet seg med Gyrithe, siden med Olufa, datter av kong Aleif eller Oluf av Lejre, en søster til Hugleik eller «den saksiske Odin». Dan lot seg utnevne til sin svigerfars arving, og ble da betrodd skattkammeret, men tok like godt livet av svigerfaren og lot seg hylle til konge i Sjælland og på Fyn, [[Møn]], [[Lolland]] og [[Falster]]. De danske øyene kalte han «Øygotland» og slo seg ned i Lejre, som han skal ha bygd. Han fryktet likevel sin svoger Hugleiks berømmelse og skal ha stått ham etter livet, men ga ham Angeln som Dan også hadde underlagt seg, da innbyggerne der ba ham om hjelp mot [[saksere|sakserne]] hvor det første anlegget til [[Danevirke]] var bygd. Dan døde angivelig i Lejre i år 300, og etterlot seg den 7 år gamle sønnen Frode Fredegod. Siden Dan ikke dyrket Odin, ble han hauglagt i Lejre, og gravhaugen hadde han selv fått innrettet som et hus i to rom med en dør, og befalt at han etter sin død skulle settes inn der på en stol i fullt kongelig antrekk, bevæpnet og med oppsalt hest og mange saker. «''Slike [[begravelse]]r ble deretter vanlig skikk som gjorde slutt på Odins skikker.''»<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Nordiske_Folks_Overtroe,_Guder,_Fabler_og_Helte_D Jacob Bærent Møinichen: «Nordiske folks overtro, guder, fabler og helter», ''heimskringla.no]</ref>