Redigerer Crozetøyene (avsnitt)

==Naturen==
Crozetøyene er en del av naturreservatet (2006), [[Ramsar-konvensjonen|Ramsar-området]] (2008) og [[verdensarven|verdensarvområdet]] (2019) ''[[Franske sørlige land- og havområder]]''.
[[Fil:Flag of the French Southern and Antarctic Lands.svg|thumb|De franske sørterritoriers flagg]]
Øyene som ikke lenger har [[isbre]]er består av treløse fjell og svarte strender av vulkansk sand. Det [[Hekking|hekker]] fire arter [[pingviner]] på øyene. Den største populasjonen er [[gulltoppingvin]] (''[[Eudyptes chrysolophus]]'') med over to millioner hekkende par, men det hekker også [[kongepingvin]] (''Aptenodytes patagonicus''), [[klippehopperpingvin]] (''Eudyptes chrysocome'') og mindre grupper med [[bøylepingvin]] (''Pygoscelis papua''). Det hekker også [[petreller]] og [[albatrosser]], blant annet [[silkepetrell]] (''Pterodroma mollis'') og [[vandrealbatross]] (''Diomedea exulans'').

Til tross for det historisk store jakttrykket finnes det fremdeles bestander av [[sjøløver]] og [[øresel]], blant annet [[tropisk pelssel]] (''Arctocephalus tropicalis'').

Som på mange av de andre subantarktiske øyene har dyr som er innført av menneskene, medført store problemer for de følsomme økosystemene. [[Rotter]] og [[Musefamilien|mus]] var de første dyrene som skapte problemer. Senere ble det innført [[katt]]er for å få [[bukt]] med dette problemet, men det førte bare til enda større problemer blant dyrelivet på øyene. Andre dyr som [[gris]]er, [[kanin]]er og [[geit]]er som ble innført for å fungere som mat, har hatt en skadelig innvirkning på øyenes plante- og dyreliv.

I havet omkring arkipelet lever blant annet den antarktiske fiskearten [[patagonisk tannfisk]] (''Dissostichus eleginoides'') som er truet av tjuvfiske, noe som har medført at både Frankrike og [[Greenpeace]] patruljerer området.