Redigerer Covid-19 (avsnitt)

==Behandling==
===Etablert behandling===
Per august 2021 fantes det få anerkjente måter å behandle personer som ikke er immuniserte på. De minst syke pasientene ble typisk gitt [[Oksygenbehandling|oksygen]] gjennom nesekateter. Litt sykere pasienter ble gitt pustehjelp med [[BIPAP-maskin|BIPAP]] eller [[CPAP-maskin|CPAP]].<ref name="haukeland">Metodebok i intensivmedisin - Covid-19 intensivbehandling, Haukeland Universitetssykehus.</ref>

For sykeste pasienten var det aktuelt med intensiv behandling med intubasjon og [[respirator]]. Øvrig behandling var organunderstøttende behandling samt tromboseprofylakse. Det ble også gitt antibiotikaprofylakse etter behov. Man gav også noen typer [[steroider]] til de mest kritisk syke.<ref name="haukeland"/>

Det finnes ingen etablert spesifikk terapi mot Covid-19 men utprøving med antivirale og immunmodulerende legemidler foregår, i tillegg til bruk av [[Convalescent plasma|plasma]] fra tidligere smittede personer. <ref name="haukeland"/>

16. juni 2020 ble det kjent at steroidet [[Deksametason]] øker overlevelsen blant de sykeste covid-19 pasientene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Life-saving coronavirus drug 'major breakthrough'|url=https://www.bbc.com/news/health-53061281|avis=BBC News|dato=2020-06-16|besøksdato=2020-06-17|språk=en-GB|fornavn=Michelle|etternavn=Roberts|arkiv-dato=2020-07-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200701141940/https://www.bbc.com/news/health-53061281|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.who.int/news-room/detail/16-06-2020-who-welcomes-preliminary-results-about-dexamethasone-use-in-treating-critically-ill-covid-19-patients|tittel=WHO welcomes preliminary results about dexamethasone use in treating critically ill COVID-19 patients|besøksdato=2020-06-17|språk=en|verk=www.who.int|arkiv-dato=2020-06-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200617055213/https://www.who.int/news-room/detail/16-06-2020-who-welcomes-preliminary-results-about-dexamethasone-use-in-treating-critically-ill-covid-19-patients|url-status=live}}</ref> Deksametason viser ingen effekt på pasienter med milde symptomer.

I mai 2021 i India ble det rapportert om alvorlige soppinfeksjoner ([[mucormycosis]]) hos mennesker som har gjennomgått Covid-19. Risikofaktorer ble tilskrevet høydose steroid-behandling, nedsatt immunforsvar og [[diabetes]].<ref>{{kilde avis |url=https://www.dagbladet.no/nyheter/dodelig-covid-sopp-herjer---en-tsunami/73743281 |tittel=Dødelig covid-sopp herjer: - En tsunami |utgiver=Dagbladet |dato=10. mai 2021}}</ref> Indiske leger anbefaler dermed tilbakeholdenhet med bruk av steroider.<ref>{{kilde avis |url=https://timesofindia.indiatimes.com/city/ahmedabad/rational-use-of-steroids-for-covid-must-to-rein-in-mucormycosis/articleshow/82416318.cms |tittel=Rational use of steroids for Covid must to rein in mucormycosis |utgiver=Times of India |dato=6. mai 2021}}</ref> 

I mai 2021 ble det også kjent fra en gjennomgang av tilgjengelig forskning, med høy grad av sikkerhet, at [[Convalescent plasma|plasma]] fra personer som nylig har gjennomgått Covid-19 ikke fungerer som behandling.<ref>{{Cite Q|Q108337001}}</ref>

===Eksperimentell behandling===
Det fantes i starten på pandemien ingen medikamentell behandling for Covid-19, men det ble satt i gang forskning på flere nye og eksisterende legemidler for å se om de kunne ha effekt. Blant annet startet [[WHO]] studier på [[Lopinavir-Ritonavir]], [[Hydroksyklorokin]] og [[Remdesivir]]. En rekke nyutviklede medisiner blir også testet mot COVID-19.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dailymail.co.uk/news/article-8376261/Five-new-drugs-trialled-NHS-Covid-19-patients.html|tittel=Five new drugs to be trialled on NHS Covid-19 patients|besøksdato=2020-06-09|dato=2020-06-01|fornavn=Vanessa|etternavn=Chalmers|verk=Mail Online|arkiv-dato=2020-06-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200612081818/https://www.dailymail.co.uk/news/article-8376261/Five-new-drugs-trialled-NHS-Covid-19-patients.html|url-status=live}}</ref><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.aa.com.tr/en/europe/covid-19-uk-to-start-trial-of-5-new-drugs/1860594|tittel=COVID-19: UK to start trial of 5 new drugs|besøksdato=|forfattere=Ahmet Gürhan Kartal|dato=2020-06-01|forlag=Anadolu Agency|sitat=|arkiv-dato=2020-06-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200609114444/https://www.aa.com.tr/en/europe/covid-19-uk-to-start-trial-of-5-new-drugs/1860594|url-status=live}}</ref>

Lopinavir-Ritonavir virker mot HIV og SARS-CoV-1, men neppe mot COVID-19.<ref>{{Cite Q|Q88370045}}</ref><ref>{{Cite Q|Q94531529}}</ref> [[Hydroksyklorokin]], som gis mot malaria, virker ikke mot COVID-19.<ref>{{Kilde pressemelding|tittel=No clinical benefit from use of hydroxychloroquine in hospitalised patients with COVID-19|url=https://www.recoverytrial.net/files/hcq-recovery-statement-050620-final-002.pdf|dato=4. juni 2020|nyhetsbyrå=|utgiver=RECOVERY|sitat=We have concluded that there is no beneficial effect of hydroxychloroquine in patients hospitalised with COVID-19. We have therefore decided to stop enrolling participants to the hydroxychloroquine arm of the RECOVERY trial with immediate effect. We are now releasing the preliminary results as they have important implications for patient care and public health.|besøksdato=2020-06-09|arkiv-dato=2020-06-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200609095839/https://www.recoverytrial.net/files/hcq-recovery-statement-050620-final-002.pdf|url-status=live}}</ref> [[Remdesivir]] ble opprinnelig utviklet mot [[Hepatitt C-virus]] og Ebola.<ref>{{Kilde www|url=https://legemiddelverket.no/nyheter/remdesivir-hurtigutredning-startet-i-europa|tittel=Remdesivir – hurtigutredning startet i Europa|besøksdato=2020-06-09|språk=nb-NO|verk=Statens legemiddelverk|arkiv-dato=2020-06-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200609114443/https://legemiddelverket.no/nyheter/remdesivir-hurtigutredning-startet-i-europa|url-status=live}}</ref> Remdesivir har vist seg effektivt mot COVID-19 i dyreforsøk, men ikke på mennesker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cebm.net/covid-19/the-fda-has-authorised-remdesivir-for-use-in-covid-19-patients-but-theres-no-good-evidence-it-reduces-mortality/|tittel=The FDA has authorised remdesivir for use in COVID-19 patients: but there’s no good evidence it reduces mortality|besøksdato=2020-06-09|språk=en|verk=CEBM|arkiv-dato=2020-05-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200518222611/https://www.cebm.net/covid-19/the-fda-has-authorised-remdesivir-for-use-in-covid-19-patients-but-theres-no-good-evidence-it-reduces-mortality/|url-status=live}}</ref> Det europeiske legemiddelverket (EMA) hadde per november 2021 godkjent [[Veklury]] (remdesivir) for bruk.<ref>{{kilde www |url=https://www.ema.europa.eu/en/medicines/human/EPAR/veklury |tittel=Remdesivir |utgiver=EMA |besøksdato=27. november 2021}}</ref>

En systematisk gjennomgang av forskningen på Ivermektin fra juli 2021 forklarer at de tilgjengelige bevisene for at Ivermektin virker som profylakse eller behandling av Covid-19 er av lav kvalitet, og at man derfor er usikker på hvorvidt legemiddelet faktisk virker. Antallet studier som er utført totalt et liten og svært få studier er ansett til å være av høy kvalitet. Den foreløpige forskningen støtter ikke bruk av Ivermektin utenfor kliniske studier. <ref>{{Cite Q|Q108218245}}</ref> I 2022 hadde europeiske og amerikanske legemiddelmyndigheter samt Verdens helseorganisasjon (WHO) vurdert kunnskapsgrunnlaget for bruk av ivermektin til forebygging og behandling av covid-19. De konkluderer med at data ikke støtter bruk, utenom i studier.<ref>{{Kilde www|url=https://legemiddelverket.no/nyheter/legemiddelverket-frarader-bruk-av-ivermektin-til-forebygging-og-behandling-av-covid-19|tittel=Legemiddelverket anbefaler ikke bruk av ivermektin til behandling av covid-19|besøksdato=2022-03-29|språk=nb|verk=Statens legemiddelverk}}</ref>

Et større prosjekt med kliniske studier i Brasil, kalt «[[The Together Covid-19 Trial]]» sponset av blant andre [[Bill & Melinda Gates Foundation]] utfører studier med sikte på å finne eksisterende medisiner som er effektive mot Covid-19 og som kan gjenbrukes til dette formålet. Medisiner som inngår i studiene er Hydroksyklorokin, Lopnavir-Ritonavir, [[Ivermektin]], [[Fluvoksamin]], [[Metformin]], [[Interferon-Lambda]] og [[Doxazosin]]. Resultatene så langt viser ingen effekt for Metformin. <ref>{{kilde artikkel |url=https://ad996812-f908-4f9a-ae29-44e0df5347d5.filesusr.com/ugd/4e5c71_8d761f11419849188465f679f9c60b7f.pdf
|tittel=Effect of Early Treatment with Metformin on Risk of Emergency Care and Hospitalization Among Patients with COVID-19: The TOGETHER Randomized Platform Clinical Trial |forfattere=Reis, Gilmar MD et al. |utgiver=JAMA (preprint)}}</ref> Studier viste heller ingen effekt for Hydroksyklorokin og Lopnavir-Ritonavir. <ref>{{Cite Q|Q108050353}}</ref> En studie viste lovende resultater for behandling med [[Fluvoksamin]] i form av redusert behov for sykehusopphold og redusert dødelighet.<ref>{{Cite Q|Q109352451}}</ref> 

Et nytt legemiddel kalt [[Molnupiravir]] fra [[Merck]] skal høsten 2021 ha vist gode resultater i en fase 3-test, og legemiddelfirmaet skal ha søkt [[FDA]] om hastegodkjenning.<ref>{{kilde www|url=https://arstechnica.com/science/2021/10/meet-molnupiravir-mercks-thor-inspired-pill-that-hammers-covid/|tittel=Meet molnupiravir, Merck’s Thor-inspired pill that hammers COVID|dato=2021-10-01|utgiver=Ars Technica}}</ref>

Legemiddelselskapet [[Pfizer]] annonserte i november 2021 et nytt antiviralt legemiddel kalt [[Paxlovid]] som skal være 89% effektivt mot Covid-19 ifølge deres egen interimstudie. De skal ha søkt FDA om hastegodkjenning.<ref>{{kilde www |url=https://www.pfizer.com/news/press-release/press-release-detail/pfizers-novel-covid-19-oral-antiviral-treatment-candidate |tittel=Pfizer’s Novel COVID-19 Oral Antiviral Treatment Candidate Reduced Risk of Hospitalization or Death by 89% in Interim Analysis of Phase 2/3 EPIC-HR Study |dato=5. november 2021 |utgiver=Pfizer}}</ref> 

Det forgegår studier på bruk av [[monoklonale antistoffer]] mot Covid-19, men en gjennomgang av forskningen per september 2021 sier det er for tidlig å konkludere om dette har noen effekt.<ref>{{Cite Q|Q109717340}}</ref> Det europeiske legemiddelverket (EMA) har per november 2021 godkjent to legemiddel av denne typen for bruk i Europa: [[Regkirona]] (regdanvimab) <ref>{{kilde www |url=https://www.ema.europa.eu/en/medicines/human/EPAR/regkirona |tittel=Regkirona |utgiver=EMA |besøksdato=27. november 2021}}</ref> samt [[Ronapreve]] (casirivimab / imdevimab). <ref>{{kilde www |url=https://www.ema.europa.eu/en/medicines/human/EPAR/ronapreve |tittel=Ronapreve |utgiver=EMA |besøksdato=27. november 2021}}</ref>

Influensamedisinen Favipiravir er godkjent i India og Russland mot covid-19, mens [[Statens legemiddelverk]] "mener fortsatt at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon rundt nytte og risiko for å anbefale bruk av favipiravir ved covid-19 infeksjon."

=== Kosttilskudd ===
En rekke næringsstoffer er viktige for å opprettholde et velfungerende immunforsvar, og eventuell mangel på noen av disse kan gjøre en mer utsatt for en rekke smittsomme sykdommer, inkludert Covid-19. Det understrekes at vitamintilskudd ikke regnes som behandling, det vil si at de kan ikke kurere Covid-19, men for personer som mangler bestemte vitaminer er det en god idé å ta tilskudd.<ref>{{Cite Q|Q34668110}}</ref><ref>{{Cite Q|Q34005584}}</ref>

Enkelte studier har vist at Covid-19 syke kan ha mangel på vitamin-D og at vitamin-D-tilskudd kan gi mildere forløp av sykdommen og bedre prognose.<ref>{{Cite Q|Q101214545}}</ref><ref>{{Cite Q|Q101562582}}</ref> En systematisk gjennomgang av forskningen på dette området per mai 2021 viser at bevisene fortsatt er svake.<ref>{{Cite Q|Q109442737}}</ref> Vanlige kilder til vitamin-D er kosthold som inkluderer fet fisk eller eksponering for sollys. I Norge er tilskudd i form av for eksempel fiskeoljekapsler anbefalt for folk som ikke får nok sollys til å opprettholde normale nivåer av vitamin-D. Dette er mest aktuelt i vintermånedene, og spesielt for folk som bor nord for polarsirkelen.<ref>{{Cite Q|Q87657090}}</ref>