Redigerer Christian IV av Danmark og Norge (avsnitt)

== Krig og møte med Kristus ==
Tross Riksrådets motstand brakte han i [[1625]] Danmark inn i den tyske religionskrig, [[tredveårskrigen]], et foretagende som endte med fiasko og en periode med okkupasjon og utplyndring av [[Jylland]].
[[Fil:Schloss_rotenburg_frontansicht.jpg|thumb|Slottet Rotenburg i [[Hessen]]. Her så kongen [[Kristus]] i et syn i desember 1625.]]
Tidlig om morgenen 8. desember 1625 mottok kongen et syn på Rotenburg-slottet ved [[Fulda]] i [[Hessen]]. Under intens [[bønn]] opplevde kong Christian at [[Kristus]], som han også var oppkalt etter, viste seg på rommet i bar overkropp og med tornekrone og rør[[septer]], men med bundne hender. Det var fangen Jesus som viste seg, som beskrevet i [[Matteus-evangeliet]] 27,29: «''De […] flettet en krone av torner og satte den på hodet hans og ga ham en stokk i høyre hånd.''» Kongen markerte et kors i sin [[dagbok]] og skrev: «''Gloria in altissimo Deo, qui nostri misertus est''» («Lovet være Gud i det høyeste, han som har forbarmet seg over oss»). Han sørget for å få hendelsen gjengitt i malerier, som i variasjoner ble kopiert frem til 1800-tallet. I Norge finnes iallfall 24 eksemplarer av kong Christians syn, de fleste i kirker, andre på museer og i privat eie.<ref>[https://kirkesok.no/historier/1rukLzObpLMN9ravq5Zc93 Elisabeth Andersen: «Et kongelig syn»]</ref> Kongen var lamslått over møtet med en som ikke led forgjeves og dermed ga mening til hans egen lidelse. Han forordnet at det ble malt bilder av hendelsen for opphenging i tvillingrikets kirker, blant andre [[Tjøme kirke]], [[Valle kirke (Lindesnes)|Valle kirke]] på [[Lindesnes]] og [[Bø kirke (Vesterålen)|Bø kirke]] i [[Vesterålen]]. I brev til [[Rasmus Nyerup]] beskrev [[justitiarius]] J.L. Schydtz fra Bergen sitt besøk i [[Sankt Thomaskirken på Filefjell|St. Thomaskirken]] på [[Filefjell]] i 1797: «''Skydsgutten aabnede Døren med sin [[Tollekniv]], og saaledes kom jeg ind. Kirken er behængt med Billeder, saadanne som Bønderne i Danmark klistre paa den indre Side af sine Kistelaag. Jeg lagde Mærke til et, hvorpaa Christus og Kong Christian IV forestilledes. Underneden stod: I denne Skikkelse aabenbaredes den Herre Christus for Kong Christian IV o.s.v.''» Kongens «syn» er kjent også fra [[kistebrev]], men ble ikke brukt i noen agitasjon. Det virker som kongen holdt det i sin privatsfære.<ref>[https://odensebysmuseer.dk/artikler/christian-4s-syn/ Holger Rasmussen: «Christian 4’s syn»,] [[Nationalmuseet]], fra [[Odense]] bys museers årbok ''[[Fyn|Fynske Minder]]'', 1957</ref>

I [[1643]] rykket den svenske generalen [[Lennart Torstenson]]s tropper opp gjennom Jylland, som nå for annen gang på tyve år ble okkupert – i [[Torstenson-krigen]], hvor den 67-årige Christian IV i 1644 ledet [[slaget på Kolberger Heide]]. Under dette sjøslaget mistet kongen synet på sitt ene øye, idet en svensk kule traff en kanon på det danske flaggskipet «Trefoldigheden». Episoden er fremstilt av [[Wilhelm Marstrand]] i [[«Christian 4. på Trefoldigheden»]] som henger i [[Roskilde domkirke]].

Krigen endte igjen med et nederlag, og i [[Freden i Brömsebro|fredsslutningen ved Brömsebro]] opphørte den danske dominans i [[Norden]]. Christian IV måtte heretter i større utstrekning rette seg etter [[Riksrådet]].