Redigerer Christian Frederik (avsnitt)

== Som norsk konge ==
{{stack|float=left|clear=true|
[[File:Christian Frederiks norske kongesegl.PNG|thumb|left|Christian Frederiks segl som norsk konge, brukt på kunngjøringen om kongevalget 19. mai 1814]]
[[Fil:Velyn - Christian-Frédéric, prince héréditaire de Danemark, né le 18 septembre 1786.jpg|thumb|left|Prins Christian Frederik{{byline|type=tresnitt|[[Philipp Velyn]]|ca. 1813}}]]
}}
{{stack|float=right|clear=true|
[[Fil:Christian Frederik J. L. Lund.jpg|thumb|Prins Christian Frederik{{byline|type=Maleri|maler=[[Johan Ludvig Lund]]|dato=1813}}]]
[[Fil:1786 Christian VIII.jpg|thumb|Prins Christian Frederik{{byline|type=maleri|maler=[[Friedrich Carl Gröger]]|dato=[[1813]]}}]]
}}
I mai 1813 sendte Frederik VI prins Christian Frederik til Norge som [[stattholder]], med henblikk på å styrke den norske lojaliteten mot kronen. Denne hadde lidd under Danmarks skjebnesvangre allianse med [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]]. Ved [[Kielfreden]] den 14. januar 1814 ble Frederik VI tvunget til å avstå Norge til kongen av [[Sverige]]. Dette hadde vært en betingelse Sverige satte for å gå med i alliansen mot Napoleon. 

Men Christian Frederik valgte å stille seg i spissen for en norsk uavhengighetsbevegelse. I februar 1814 foretok han en rundreise i innlandet opp til [[Trondheim]] for å lodde stemningen og sammenkalte deretter til det kjente [[stormannsmøtet på Eidsvoll]] (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar. Her ble Christian Frederik enig med landets ledende menn om å kalle sammen den grunnlovgivende [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] samme år. Christian Frederik ble landets [[regent]] og hadde et råd som lignet en regjering. Den 27. februar besluttet han å innføre et nytt [[Norges_flagg#Flagg_for_det_selvstendige_Norge_i_1814|norsk flagg]].  Den 17. mai 1814 ble en [[Norges Grunnlov|norsk grunnlov]] undertegnet. Den 19. mai 1814 valgte Riksforsamlingen Christian Fredrik til norsk konge. Som norsk konge hadde han [[titulatur]] Norges Konge, Prins til Danmark, Hertug til [[Slesvig]], [[Holsten]], [[Stormarn]], [[Ditmarsken]] og [[Oldenborg]]<ref name="RB" /> . 

Men svenskene gjorde fortsatt krav på Norge, og fikk stormaktenes medhold. En delegasjon ble sendt til Christian Frederik, men forhandlingene førte ikke frem. Det førte til en [[Krigen med Sverige 1814|kort krig]] hvor svenskenes makt var overlegen, selv om nordmennene hevdet seg blant annet ved Lier. Til sist ble [[Mossekonvensjonen]] av 14. august undertegnet. Christian Frederik måtte frasi seg Norges trone og returnere til Danmark etter å ha sammenkalt et overordentlig Storting og lagt makten i dets hender. Til gjengjeld skulle Norge få beholde Grunnloven, men med de forandringer som var nødvendige for å inngå en realunion med Sverige. Stortinget forhandlet samme høst med svenske utsendinger, vedtok 4. november [[Novembergrunnloven|den reviderte Grunnloven]], og valgte samme dag Sveriges konge [[Karl II]] til norsk konge. Prins Christian Frederik forlot Norge 10. oktober og vendte skuffet tilbake til Danmark.