Redigerer Charun (avsnitt)

== Moderne betraktninger ==
Mange forfattere tenderer til å ha en oppfatning preget av sensasjon, og skriver om Charun som en «dødsdemon». Andre forfattere er kanskje inspirert av [[Kristendom|kristne]] oppfatninger av [[Helvete (religion)|helvete]] og moralsk bestraffelse. For etruskerne, og for grekerne, var [[Hades]] kun et moralsk nøytralt sted for de døde hvor hverken «de gode» eller «de onde» kunne unnslippe og var samlet der sammen.

Ron Terpening, en professor av [[italiensk litteratur]] ved [[University of Arizona|Universitetet i Arizona]], siterer Franz de Ruyt, som hevder at Charun er tilsvarende til [[Mesopotamisk mytologi|de chaldeanske demoner]] eller [[hindu]]istiske guddommen [[Shiva]] og [[Kali]].<ref>de Ruyt, side 236, sitert i Terpening, side 14.</ref> Han er likeledes antatt å være tjeneren til [[Mantus]] og [[Mania (mytologi)|Mania]], og, som Charon, er sammenlignbar med grekernes [[Thanatos]], [[erinyer]] (furier) og [[Keres]].<ref>Terpening, side 15</ref> Forfatteren, som de Grummond, føler at en del senere renessansemalerier av den greske Charon kan vise kontinuiteten av en førkristen, etruskisk tankegang.<ref>Terpening, sidene. 14, 141 (hvor [[Michelangelo]]s avbildning av Charon i [[Det sixtinske kapell]]s ''Dommedag'' viser påvirkningen av [[Dante]]s ''[[Den guddommelige komedie|La Divina commedia]]'' [Inf. 3. 109-111], som igjen er påvirket av [[Vergil]]s ''[[Aeneiden|Æneiden]]'' 6, hvor fergemannen Charon har en del etruskiske trekk).</ref> Senere, da guddommen hadde utviklet seg til den greske ''Charontes''<ref>Rose, side 65.</ref> eller ''Caronte'' på [[italiensk]].<ref>Rocco</ref> Terpening merker seg at Charuns hammer eller treklubbe er noen ganger erstattet med åre til tross for at det ikke har praktisk funksjon for hans plikter.

I henhold til Jeff Rovin ledet Charun sjelene på hesteryggen til underverden og «skaffet hester til ny-døde», men dette er ren spekulasjon. Han hevder også at Charun synes å like vold og deltar i krig og legger til at Charun også nyter naturlige katastrofer.<ref>Rovin, side 50.</ref> En etruskisk [[kratér]] (keramikkvase) fra «François-graven» (se bilde) avbilder Charun med [[Ajax (mytologi)|Ajax]] eller [[Akilles]] (venstre, skåret bort) som slakter ned [[troja]]nske fanger. Denne urnen er oppbevart i Cabinet des Médailles 920, Bibliothéque Nationale, [[Paris]]. Rovin forteller at en del opptegnelser skildrer ham med et [[sverd]], og som han «skjærer» sjeler med. Minst ett bilde viser ham lede en sjel på hesteryggen, utstyrt med en hammer og et sverd som han ikke bruker, men frakter med seg.<ref>[http://www.costaetrusca.com/infoet1.jpg Bilde]   {{Wayback|url=http://www.costaetrusca.com/infoet1.jpg |date=20060507141911 }}</ref>

Den Charon som [[Vergil]] beskriver i ''[[Aeneiden|Æneiden]]'' er spesielt ondskapsfull. I henhold til W.F. Jackson Knight er «Vergils Charon er ikke kun den greske fergemannen til Aristophanes [i Froskene], men mer enn det halve hans etruskiske Charun, den etruskiske torturende dødsdjevel, ingen fergemann i det hele tatt.».<ref>Knight, side 257 (sitert i Terpening, side 85).</ref>