Redigerer Charles Perrault (avsnitt)

=== Eventyrforteller ===
Perrault falt med tiden i unåde hos Colbert, og tilbrakte sine siste år med å skape en ny litterær [[sjanger]], [[eventyr]]et, basert på overleverte folkefortellinger som han hadde fortalt sine egne barn, slik som ''Tommeliten, [[Askepott]]'' og ''[[Rødhette]]''. Det sier mye om Perraults fremskrittstro at han var opptatt av å bruke tid på barna sine, og indirekte den fremtiden de representerte.<ref>Asbjørn Aarnes: ''Fransk tanke og åndsliv'' (s. 90)</ref>

Perraults berømmelse skriver seg først og fremst fra en tynn bok med åtte fortellinger som ble utgitt i 1697: ''Histoires ou contes du temps passé, avec des moralités: Contes de ma mère l'Oye''. Perrault, som da var 69 år, utgav boken i sønnen Pierres navn av frykt for latterliggjøring. Disse fortellingene omfatter blant annet ''Le Petit Chaperon rouge'' («[[Rødhette]]»), ''Cendrillon'' («[[Askepott]]»), ''Le Chat botté'' («Katten med støvlene»), ''La Belle au bois dormant'' («[[Tornerose]]») og ''La Barbe bleue'' («Ridder Blåskjegg»).<ref> [http://www.biblioweb.org/-PERRAULT-Charles-.html Bibliografi]   {{Wayback|url=http://www.biblioweb.org/-PERRAULT-Charles-.html |date=20060114161001 }} (fransk)</ref> De er også kjent som ''Gåsemors eventyr.''<ref>[https://books.google.no/books/about/G%C3%A5semors_eventyr.html?id=VbedOwAACAAJ&redir_esc=y Perrault: ''Gåsemors eventyr'', Gyldendal, 1996]</ref> Mange av Perraults fortellinger, som ble omskrevet av [[brødrene Grimm]] på [[tysk]], fortsatte å være populære og bli gjenutgitt. De er blitt til [[opera]], [[ballett]] (som [[Pjotr Tsjajkovskij]]s ''Tornerose''), [[teater]], [[film]] og [[tegnefilm]] (blant annet en rekke [[Walt Disney Company|Disney-versjoner]]). 

Hundre år senere ble disse eventyrene betegnet som «[[folkeeventyr]]» av forskere i Tyskland og andre land, men sannsynligvis er det Perraults eventyr som fant veien tilbake til muntlig overlevering. Bokens suksess skyldes Perraults sikre språkfølelse, men dagens lesere vil nok finne den noe høytidelig. I [[1820]] utkom de på [[dansk]] ved N.T. Bruun, men den mest kjente danske utgaven er nok [[Christian Winther]]s [[oversettelse]] fra 1873, med [[Gustave Doré]] dramatiske tegninger fra [[1862]]. Selv om Perrault tilføyde en [[moral]] på vers, ble disse utelatt i oversettelsene.<ref>Høgh, Carsten (2002): ''Eventyrleksikon''. København: Rosinante, s. 298</ref>

Perraults niese Marie-Jeanne L'Héritier (1664–1734), en av ''[[preciositeten|precieusene]]'' i Paris, skrev også eventyr.<ref>[https://www.larousse.fr/encyclopedie/personnage/Marie-Jeanne_LH%C3%A9ritier_de_Villandon/182011#:~:text=Conteuse%20fran%C3%A7aise%20(Paris%20vers%201664,amie%20de%20Mlle%20de%20Scud%C3%A9ry. «Marie-Jeanne L'Héritier», ''larousse.fr]</ref>