Redigerer Cassini-Huygens (avsnitt)

== Huygens-sonden ==
Huygens-sonden, som var gitt av [[Den europeiske romfartsorganisasjonen]] (ESA) og oppkalt etter den nederlandske astronomen [[Christiaan Huygens]] fra [[1700-tallet]], vil granske skyer, atmosfæren og overflaten på Saturns måne [[Titan (måne)|Titan]]. Den var laget for at den skal kunne gå inn i Titans atmosfære og slippe et fullstendig utstyrt robot-laboratorium ned på overflaten i fallskjerm. Huygenssonden besto av to deler; sonden i seg selv, som gikk ned på Titan og ''the probe support equipment'' (PSE), som var igjen i romfartøyet som gikk i bane rundt månen. PSE-en inneholdt utstyr for å lokalisere sonden, for å motta data i løpet av nedfarten, og for å behandle dataene og videresende dem til satellitten, som deretter vil sende den videre til Jorda.

Sonden lå i dvale gjennom den 6,7 år lange reisen gjennom rommet, bortsett fra rutinesjekker to ganger i året. Disse sjekkene simulerte nedstigningssekvensen så godt det lot seg gjøre, og resultatene ble sendt til Jorda, der de ble undersøkt av eksperter på landingssystemene og instrumentene ombord.

=== Instrumentering ===
Huygens-sonden hadde seks avanserte instrumenter ombord som skulle forsikre at dataene fra Titan ble overført til Cassini og til Jorda, etter at sonden steg ned i Titans atmosfære. Disse seks var:

==== Doppler vind-eksperiment (DWE) ====

Dette eksperimentet brukte en ultra-stabil oscillator for å forbedre kommunikasjonen med sonden ved å gi den en svært stabil bærefrekvens. Sondens forflytning forårsaket av vinder i Titans atmosfære ville gi en målbar [[Doppler-forskyvning]] i bæresignalet. Sondens svingebevegelse under fallskjermen, som skyldes atmosfæriske forhold, kunne også fanges opp.

==== Nedstigningskamera/spektralradiometer (DISR) ====

Dette instrumentet laget en rekke bilde- og spektralanalyser ved å bruke flere sensorer og observasjonsvinkler. Ved å måle oppadgående og nedadgående strømmer av stråling, ville en eventuell ubalanse i atmosfærens strålingsbalanse kunne måles. Solsensorer vil måle forskjeller i lysintensiteten fra solen som skyldes [[aerosol]]er i atmosfæren. Dette gjorde det mulig å beregne størrelsen og mengden av de svevende partiklene. To kameraer (ett synlig, ett infrarødt) kunne observere overflaten i de siste stadiene av nedstigningen. Sonden snurret sakte rundt og bygde opp en mosaikk av bilder rundt landingsstedet. Et kamera var stilt vannrett for å få bilder av horisonten og undersiden av skydekket. For å gjøre spektralanalyser av overflater ble en lampe skrus på kort tid før landing. Dette ble gjort ettersom dagslyset på overflaten er svært svakt.

==== Gasskromatograf Massespektrometer (GCMS) ====

Dette instrumentet var et allsidig kjemisk analyseinstrument som var laget for å identifisere og måle kjemikalier i Titans atmosfære. Det var utstyrt med en prøvetaker som ble fylt høyt i atmosfæren for analyse. [[Massespektrometer]]et bestemte [[molvekt]]en av hver gass, og en kraftigere separasjon av de [[molekyl]]ære og [[isotop]]iske stoffene ble oppnådd ved hjelp av [[gasskromatograf]]en. Under nedstigningen analyserte GCMS-en også pyrolyseprodukter (gassprøver endret ved oppvarming) som ble sendt fra en aerosolfanger. Til slutt målte GCMS-en sammensetningen av Titans overflate. Denne undersøkelsen ble gjort mulig ved å varme opp GCMS-instrumentet rett før landing slik at overflatemateriale som virvles opp fordampet.