Redigerer Carl Eduard av Sachsen-Coburg-Gotha (avsnitt)

== Etter andre verdenskrig ==
De amerikanske troppene som først nådde frem til Coburg, fant hertugen og hans kone gjemt i en bryggerikjeller. De var overrasket over hans arrogante holdning – han angret ingenting, mente at [[Polen]] hadde angrepet Tyskland i stedet for omvendt, og beskrev [[nasjonalsosialisme]]n som en vidunderlig idé. 5. juni 1945 ble han arrestert og anklaget for forbrytelser mot menneskeheten, etterfulgt av en serie opphold i amerikanske fangeleirer og sykehus. I januar 1948 ble han idømt en bot for å ha vært «medløper». Siden fikk datteren Sibylla reise til Coburg og hilse på sin far, som hun ikke hadde sett på seks år.  Han led nå også av en type [[kreft]] som etterhvert tok fra ham synet på begge øynene. I mars 1949 ble han dømt til 18 måneders fengsel, og synet på ham som medskyldig heller enn medløper, ble skjerpet. I juni 1950 ble han endelig dømt til en mild bot – han hadde fra mai 1949 fått tilbake kontrollen over slektens store formue.<ref>Staffan Thorsell: ''Mein lieber Reichskanzler!'', forlaget Versal, Oslo 2007, ISBN 978-82-8188-020-7</ref> 

Han døde 70 år gammel av kreft i [[1954]] som den nest siste av de gjenlevende, tidligere regjerende tyske forbundsfyrstene.