Redigerer Bybrann (avsnitt)

==Byenes utseende er preget av bybranner==
[[Fil:A View of Bombay from Malabar Point during the Fire of 1803.jpg|thumb|Den indiske byen [[Bombay]] i [[Ildebrann|brann]] [[1803]]. Etter at store deler av bebyggelsen rundt det gamle fortet ble ødelagt, anla den britiske kolonimakten en ny [[by]] med breiere [[gate]]r og plasser.]]
[[Fil:Chicago-fire2.jpeg|thumb|Chicago etter brannen i 1871. Brannen nådde krysset Dearborn Street/Monroe Street ved midnatt. På den tiden var eksponeringstidene så lange at en ikke kunne fotografere en brann mens den pågikk.]]
[[Fil:Chicago-fire1.jpg|thumb|Bybrannen i Chicago, av John R. Chapin]]
Enkelte steder har bybranner kommet så tett på hverandre at folk ikke rakk å bebygge branntomtene før området ble rammet av en ny brann. Bybrannen i Chicago ble drevet fremover av en sterk sørvestlig vind, men et sted fikk brannmannskapene hjelp ved at fire utbrente kvartaler etter en brann dagen før virket som en [[branngate]]. I dag preges byenes utseende likevel i større grad av tiltak for å forebygge bybranner – først og fremst murtvang og rette, brede gater. Men denne utviklingen har vært langsom og ujevn. [[Christiania]] fikk murtvang og rette gater da byen ble gjenoppbygget etter brannen i [[1624]]. Men da alle byens eiendommer ble branntaksert i 1766, var fortsatt ca. 50 % av husene av bindingsverk, 30 % av lafteverk, og bare 20 % av massivt murverk, i datiden kalt «Grundmuur». Sentrum av [[Stockholm]] fikk murtvang i 1501, men resten av byen var dominert av trehus i flere hundre år – selv en så sentrumsnær bydel som [[Södermalm]] bestod mest av trehus til etter [[Mariabrannen i Stockholm 1759|Mariabrannen 1759]]. Da [[London]] ble gjenoppbygget etter brannen i 1666, var bebyggelsen mer brannsikker enn før – men gatenettet stort sett uendret. Ca. 90 % av husene var i tre da [[brannen i Chicago 1871]] ødela ca. 1/3 av byen, krevde rundt 250 menneskeliv og gjorde rundt 90&nbsp;000 husville. Mange av [[fortau]]ene var belagt med planker. Ved gjenoppbyggingen gjennomførte byen delvis murtvang (bl.a. ble ikke [[vannverk]]et gjenoppbygget med tretak). Da en lignende [[Brannen i Chicago 1874|brann]] brøt ut i [[1874]], spredte den seg fort i gammel trehusbebyggelse – og fortærte også en del murhus. Men disse bidro til at brannen lot seg stanse før den nådde sentrum.

I Norge har [[Bergen]] tolv av landets 180 brannsmitteområder, blant andre [[Vågsbunnen]], [[Marken (Bergen)|Marken]], [[Nøstet (Bergen)|Nøstet]] og Steinkjelleren i Bergen sentrum.<ref>[https://www.nrk.no/vestland/nye-tiltak-skal-sikre-trehus-i-bergen-fra-a-brenne-1.12439175 Sigrid Grøm Bakken og Fayroz Chamdid: «Nye tiltak skal sikre trehus i Bergen»,] NRK 2. juli 2015</ref> Andre kjente brannsmitteområder er [[Gamle Stavanger]], «[[Posebyen]]» i [[Kristiansand]] og [[Vålerenga]] i [[Oslo]]. Villastrøk er ikke like utsatt, men [[Brannen i Lærdal 2014|Lærdalsbrannen]] i 2014 spredde seg raskt pga uvanlig sterk vind og raserte store deler av stedet.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/9m0bp/slik-forloep-laerdal-brannen «Slik forløp Lærdal-brannen,»] ''[[Aftenposten]]'' januar 2014</ref>