Redigerer Bryst (avsnitt)

== Brystets evolusjon ==
Hos de fleste [[pattedyr]] og i hvert fall alle [[primater]] er melkekjertlene usynlige, med mindre hunnen er gravid eller ammer unger.
At en del husdyr har store [[jur]], skyldes målrettet [[avl]] (kunstig seleksjon for økt melkeproduksjon), er altså ikke noe naturlig fenomen.
At man derimot finner permanente bryster hos mennesket, tyder på at brystene er en [[sekundær kjønnskarakter]].
Dette støttes videre av at brystets størrelse ikke har noen betydning for ammingen, at brystet først vokser frem under puberteten, og av at brystets størrelse varierer mer mellom kvinner enn som er vanlig for [[morfologi (biologi)|morfologiske]] egenskaper.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Møller, A.P., Soler, M., og Thornhill, R.
| utgivelsesår=1995
| tittel=Breast asymmetry, sexual selection, and human reproductive success
| publikasjon=Ethology and Sociobiology
| bind=16
| side=207&ndash;219}}</ref>
Brystet må altså være et resultat av [[seksuell seleksjon]].

Denne forklaringen har tidligere møtt en del motstand i enkelte fagmiljøer.
Hos de fleste [[pattedyr]] er det nemlig hannene som [[konkurranse (økologi)|konkurrerer]] om hunner.
Man forventet altså at kvinnen skulle være det ''velgende'', og ikke det ''valgte'' [[kjønn]]et.
Det er imidlertid gjort sannsynlig at [[partnervalg]]et hos mennesket har vært (og er) mer gjensidig enn som så.
Grunnen er at oppfostringen av menneskebarn er så langvarig og krevende at begge kjønn må bidra.
Men når mannen inngikk en mer eller mindre livsvarig binding med kvinnen, hadde valget av partner en mye større relevans enn i arter der en slik binding ikke skjer.
Menn som bandt seg til kvinner som så ut til å være fruktbare og friske, fikk derfor flere og/eller friskere barn enn mindre «kresne» menn.
Resultatet av denne seleksjonsprosessen var over tid at kvinner [[evolusjon|evolverte]] («utviklet») «overdrevne» tegn på fruktbarhet, mens menn evolverte en preferanse for disse.

Hvor sterk denne seleksjonen er i dag, er vanskelig å fastslå, men resultatene av de siste par hundretusen års seleksjon er altså fremdeles godt synlige:
[[Fil:VenusWillendorf.jpg|thumb|[[Venus fra Willendorf]], en 25&nbsp;000 år tusen gammel steinfigur av en overdrevent kvinnelig kropp, fremstiller sannsynligvis en fruktbarhetsgudinne.]]
[[Fil:Gerechtigkeit-1537.jpg|thumb|Ifølge [[rennessansen]]s skjønnhetsideal skulle kvinner ha små bryster (her [[Justitia]] av [[Lucas Cranach den eldre]]).]]
* Brystene er mange ganger større enn den opprinnelige funksjonen som melkekjertel skulle tilsi; og
* brystene er i menns øyne kvinnekroppens mest estetiske former.
Faktisk har det blitt vist at menns preferanser ikke så mye gjelder brystenes størrelse, men deres symmetri.
(Når det gjelder størrelsen, er menns preferanse veldig variabel, og den gjennomsnittlige preferansen omtrent lik den gjennomsnittlige bryststørrelsen.)
Det fins også tegn på at den seksuelle seleksjonen fremdeles er i funksjon, dvs. at menn også i dagens samfunn tiltrekkes mer av kvinner med symmetriske bryster.