Redigerer Botanikk (avsnitt)

== Botanikk i Norge ==
Det første professoratet ved det nye [[Universitetet i Oslo]] ble etablert i [[1814]], som et kombinert professorat i «statsøkonomie og botanik». Det ble besatt av legen [[Christen Smith]], som var stor i det danske fagbotaniske miljøet. Etter at han døde tidlig under en botanisk ekspedisjon i Afrika, fikk norsk botanikk en mer rent økonomisk innretning for forskningen. Zoologen [[Jens Rathke]] fikk fagansvaret ved universitetet og brukte deler av [[Botanisk hage]] til fruktdyrkning med fokus på kultivering av økonomiske nyttevekster.<ref>[http://www.muv.uio.no/fagene/matematikk-naturvitenskap/zoologi-botanikk/florafrukt-avaalund-110208.xml UiO] – Anne Vaalund: «Flora eller fruktforedling?», 11. februar 2008.</ref> Dette ble radikalt endret med fagbotanikeren [[Matthias Numsen Blytt]], landet første skolerte botaniker. Blytts fokus ble oppbyggingen av en norsk [[Flora (botanikk)|Flora]], og han stoppet nyttevekstfokuset ved Universitetet. Studenten [[Johannes Musæus Norman]] videreførte disse prioriteringene, men ikke uten strid.

I [[1863]] ble [[Botanisk museum (Oslo)|Botanisk Museum]] opprettet med utgangspunkt i de herbariske samlingene til Mathias Blytt. Konservator ble sønnen [[Axel Blytt]], en habil botaniker som tok opp farens livsprosjekt med sammenstilling av en norsk Flora. Med opprettelsen av [[Norges landbrukshøyskole]] på [[Ås (kommune)|Ås]] i [[1859]] ble det rene nyttefokuset tatt sterkere opp av den nye høyere skolen, men striden om nytte-botanikken fortsatte likevel i Oslo. Axel Blytt øvet innflytelse på [[Charles Darwin]], og lanserte en evolusjonært preget teori om at de norske plantevekstene hadde innvandret i seks gunstige klimaperioder. Han ble professor i [[1880]]. Konkurrenten [[Fredrik Christian Schübeler]] var utdannet lege og gartner, og fikk ta opp igjen et sterkt nyttevekst-fokus ved Botanisk hage [[1851]]–[[1892|92]]. Da Schübeler døde i [[1892]] kom det rene teoretiske fokus tilbake i sentrum, selv om nytteveksthagen i Botanisk Hage bestod i lang tid.

På [[1900-tallet]] var det likevel den florasentrerte, faglige tilnærmingen som slo igjennom. Ved [[Bergens Museum]] foretok [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] en rekke utenlandske botaniske ekspedisjoner, før han ble heltidstilsatt for å arbeide for universitet i byen. Med botanikere som [[Knut Fægri]] og [[Olav Gjærevoll]] ble det et sterkere ''norsk'' fokus på de praktiske feltstudier, ikke minst ble fjellfloraen og den arktiske floraen viet stor interesse etter [[andre verdenskrig]]. Blant formidlerne regnes [[Johannes Lid]] som en viktig floraforfatter, med standardverket ''Norsk flora'', som utkom første gang i [[1944]] og er fulgt opp med sju reviderte utgaver fram til [[2005]]. I nyere tid er oppdraget med artsvern og -kartlegging sentralt for fagmiljøet: [[Artsdatabanken]] etter modell av den svenske ArtDatabanken skal gi en kartlegging og beskrivelse av alle dyre- og plantearter i Norge, mens [[Norsk rødliste for arter|rød-]] og [[Norsk svarteliste|svartelister]] føres for truede og uønskede arter.