Redigerer
Bohemond I av Antiokia
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Det første korstog== Bohemond og hans onkel [[Roger I av Sicilia]] angrep i 1096 [[Amalfi]] som hadde gjort opprør mot hertug Roger da grupper av korsfarere begynte å passere på vei gjennom Italia på vei til Konstantinopel. Korsfarernes intensitet smittet over på Bohemond. Men det er også mulig at han i det [[første korstog]] ikke så annet enn en mulighet til å skaffe seg et østlig fyrstedømme. [[Geoffrey Malaterra]] sier rett ut at Bohemond tok opp korset med intensjon om å plyndre og erobre greske landområder. Han samlet en normannisk hær, kanskje den beste blant korsfarerne, krysset [[Adriaterhavet]] og trengte inn til Konstantinopel langs ruten han forsøkte å følge i 1082-1084. Han var nøye med å vise «korrekt» holdning ovenfor Alexios, og da han ankom Konstantinopel i april 1097, gjorde han ære på keiseren. Han kan ha forhandlet om et fyrstedømme i Antiokia med Alexios. Dersom han gjorde det, fikk han få oppmuntringer. Fra Konstantinopel til Antiokia var Bohemond den reelle lederen i korstoget, og det sier mye om hans lederskap at det første korstoget lyktes i å krysse [[Lilleasia]], noe som [[korstoget i 1101]], det [[andre korstog]]et i 1147 og det [[tredje korstog]]et i 1189 ikke lyktes i. Keiserens datter, [[Anna Komnena]], gir et godt portrett av ham i hennes [[Alexiade]]. Hun møtte ham for første gang da hun var fjorten, og hun var ganske fascinert av ham. Hun etterlot seg ingen lignende portrett av noen av de andre korsfarerprinsene. Om Bohemond skrev hun: {{sitat|[Bohemond] var nå slik at, for å si det kort, han aldri før var blitt sett i landet til romerne [dvs grekerne], han var enten fra barbarene eller grekerne (for han var et syn for øye og hans rykte var fryktinngytende). La meg beskrive barbarens fremtoning mer nøye. Han var så høy at han tårnet over de høyeste med nesten en [[alen]], smal om midjen med brede skuldre og et dypt bryst og kraftfulle armer. Og i hele hans kropp var han hverken for tynn eller overvektig, men perfekt proporsjonert, og en kan si at han var bygget i formen til [[Polykleitos]]... Huden over hele hans kropp var svært hvit, og i ansiktet hans var det hvite balansert med rødt. Hans hår var nesten gult, men hang ikke ned til midjen slik som hos andre barbarer, for mannen forsømte ikke sitt hår, men hadde klippet det kort til ørene. Om hans skjegg var rødlig, eller hvilken som helst annen farge, er jeg ikke sikker på, for han hadde barbert seg nøye slik at ansiktet hans var jevnere enn kritt... Hans blå øyne indikerte en sterk ånd og verdig holdning, og hans nese og nesebor pustet fritt i luften. Brystkassen korresponderte med neseborene og gjennom neseborene... bredden av brystkassen hans. For gjennom neseborene hans hadde naturen gitt fritt leide for den høye ånden som boblet fra hans hjerte. En viss sjarm hang over denne mannen, men var delvis ødelagt av en generell følelse av det forferdelige... Han var laget slik i sinn og kropp som om både mot og lidenskap skjulte sine våpenskjold i ham og begge krevde krig. Hans forstand var variert og handlekraftig og i stand til å finne en måte å unnslippe på i alle nødssituasjoner. I samtaler var han godt informert, og svarene han gav kunne en ikke trekke i tvil. Denne mannen var av en slik størrelse og slik karakter at bare keiseren var ham overlegen i formue og taleføre og i andre av naturens gaver.}} Som politiker var Bohemond fast besluttet på å påvirke entusiasmen til korsfarerne til sitt eget mål. Da hans nevø [[Tancred, prins av Galilea|Tancred]] forlot hovedarméen ved [[Heraclea Cybistra]] og forsøkte å etablere fotfeste i [[Kilikia]], kan handlingen allerede ha vært ment som en forberedelse for Bohemonds østlige fyrstedømme. Bohemond var den første til å komme seg i posisjon foran Antiokia (oktober 1097), og han bidro sterkt i [[beleiringen av Antiokia|beleiringen av byen]], slo tilbake [[islam|muslimske]] forsøk på å komme til unnsetning fra øst og forbandt beleirerne i vest med havnet til St Simeon og de [[Genova|genovanske]] skipene som lå der. [[Fil:Capture of Antioch by Bohemond of Tarente in June 1098.JPG|thumb|Erobringen av Antiokia av Bohemond av Taranto i juni 1098.]] Erobringen av Antiokia skyldtes hans forbindelse med Firouz, en av kommandantene i byen. Men han ville ikke skaffe en avgjørelse før han var sikret å skaffe seg byen (mai 1098), under frykten for ankomsten til [[Kerboga]] med en stor unnsetningsarmé og med reservasjoner til fordel for Alexios, dersom Alexios ville holde sitt løfte om å hjelpe korsfarerne. Men Bohemond var ikke sikret å skaffe seg Antiokia, selv etter at den overgav seg og Kerboga var beseiret. Han måtte seire i sitt krav mot [[Raimond IV av Toulouse|Raimond av Toulouse]] som forfektet Alexios sine rettigheter. Han skaffet seg full kontroll i januar 1099 og ble værende i nærheten av Antiokia for å sikre sin stilling, mens de andre korsfarerne beveget seg sørover mot [[beleiringen av Jerusalem (1099)|erobringen av Jerusalem]]. Han kom til Jerusalem i [[jul]]en 1099 og fikk [[Dagobert av Pisa]] valgt som [[latinsk patriark i Jerusalem|patriark]], kanskje for å balansere den sterke fremveksten til den [[Lorraine (provins)|lorrainske]] makten i byen. Det kan se ut som at Bohemond var bestemt å grunnlegge et sterkt fyrstedømme i Antiokia som ville overskygge Jerusalem. Han hadde et godt territorium, en god strategisk posisjon og en sterk hær. Men han måtte møte to sterke krefter, [[Det østromerske riket]] som krevde hele hans territorium og var støttet i sitt krav av Raimond av Toulouse, og de sterke muslimske fyrstedømmene nordøst i [[Syria]]. Mot disse to kreftene mislyktes han.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon