Redigerer Biom (avsnitt)

=== Klima og variasjoner ===
{{hoved|Klima}}
På jorden vil klimaet på ulike steder ha karakteristiske særegenheter. For eksempel er temperaturene lavere desto lengre fra [[ekvator]] en kommer og været har sesongvariasjoner på midlere og høye [[breddegrad]]er. Nær ekvator er temperaturen lite sesongavhengig, mens nedbøren fortsatt ofte er årstidsavhengig. Ørkener på sin side får lite nedbør, og det lille regnet som kommer er tilfeldig, både med hensyn til sesong, og hvor det kommer.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=14–16}}

[[Fil:Earth tilt animation.gif|mini|alt=Animert skisse av jordaksens helning i forhold til jordens bane rundt solen er årsaken til årstidene.|Jordaksens helning i forhold til jordens bane rundt solen er årsaken til årstidene.]]
[[Fil:Earth Global Circulation2-no.svg|mini|alt=Skisse av jordkloden og dens store sirkulasjonsmønstre som danner seks celler. Solens oppvarming av jordoverflaten er årsak til mønstrene.|Jordkloden og dens store sirkulasjonsmønstre danner seks celler. Solens oppvarming av jordoverflaten er årsak til mønstrene.]]

Jordaksens helning og ujevn oppvarming av jordens overflate gir forskjellig klima på jorden og sesongvariasjoner ([[årstid]]er). Disse to faktorene bestemmer klimavariasjonene som igjen påvirker fordeling av biomer på jorden. Jordens kuleform gjør at solstrålene avgir energi ujevnt til overflaten, slik at der solstrålene treffer jorden i rett vinkel er energien mest konsentrert. I tillegg vil årstiden avgjøre på hvilken breddegrad solen står høyest på himmelen.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=14–16}}

Jordaksens helning (23,5°) bestemmer ikke bare på hvilken breddegrad solen står høyest på himmelen, den avgjør også hvor mye energi den nordlige og [[Den sydlige halvkule|sørlige halvkule]] mottar. Denne energifordelingen er sesongavhengig. Når det er sommer på [[den nordlige halvkule]], er det den som får mest solenergi og lange dager, mens den sørlige halvkule får minst og har dermed vinter og korte dager. Disse periodene har et halvt års varighet. Ved [[vårjevndøgn|vår]]- og [[høstjevndøgn]] står solen rett over ekvator, og nordlig og sørlig halvkule får nøyaktig like mye solinnstråling.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=14–16}}

Oppvarming av jordoverflaten og [[atmosfære]]n gir oppvarming av luftmasser som settes i sirkulasjon. Solen varmer opp luftmassene ved ekvator og får disse til å stige opp. Luften er varm og fuktig, men etter hvert som den stiger oppover kondenserer fuktigheten på grunn av lavere trykk og temperatur, dermed formes skyer. Det dannes derfor ofte kraftig nedbør, noe som er karakteristisk for tropisk klima. Mye av luftmassene som stiger opp ved ekvator driver mot nord og sør. Etter hvert kjøles luften ned, får større tetthet, og ved 30° nordlig og sørlig breddegrad synker luften ned til jorden. Denne luftmassen er tørr, og når den sveiper over bakken tilbake til ekvator tar den til seg fuktighet slik at ørkener oppstår. Disse luftstrømmene, som er drevet av termiske prosesser, former to store luftsirkulasjoner, eller celler, som omslutter hele jordens ekvator.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=14–16}}

Luftstrømmene omfatter hele jordkloden, kjent som [[atmosfærisk sirkulasjon]]. Fra ekvator mot nordpolen er det tre store sirkulasjonsceller, og tilsvarende fra ekvator mot sørpolen. Cellene rett nord og sør for ekvator kalles [[hadleycelle]]ne, og gir fuktig varmt klima, mens [[ferrelcelle]]ne ved midlere bredegrader assosieres med tørt klima og [[polarcellen]] ved nord- og sørpolen kjennetegnes ved fuktig og kjøligere klima, se illustrasjon.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=14–16}}<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.britannica.com/science/atmospheric-circulation | tittel= Atmospheric circulation | besøksdato= 13. desember 2020 | utgiver= Encyclopædia Britannica | arkiv_url= | dato = }}</ref> I noen deler av verden har også havstrømmer betydning for klimaet på landjorden.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=51}}

Luftsirkulasjonene kompliseres av at jorden roterer, dermed vil luftmassene avbøyes ettersom jordoverflaten forflytter seg under luftmassene. Fenomenet er kjent som [[Coriolis-kraft|Coriolis-effekten]] og former dominerende vindretninger på jordoverflaten. De dominerende vindretningene er forskjellig rundt om på jorden. På den nordlige halvkule blåser vinden fra 30° nordlig breddegrad mot ekvator fra nordøst, og på den sørlige halvkule blåser vinden fra 30° sørlig breddegrad mot ekvator fra sørøst. Disse vindene er kjent som [[passatvind]]ene. Mellom breddegrad 30° og 60° på den nordlige og sørlige halvkule vil dominerende vindretning være fra vest, og området betegnes [[vestavindsbeltet]]. Kommer en enda lengre nord enn 60° vil dominerende vindretning være fra øst, kjent som [[polar østavind]].{{sfn|Molles & Sher|2019|p=14–16}}

[[Fil:Climate influence on terrestrial biome no.svg|mini|alt=Diagram, årlig gjennomsnittlig temperatur og nedbør bestemmer landjordens biomer etter Whittakers inndeling.|Årlig gjennomsnittlig temperatur og nedbør bestemmer landjordens biomer etter Whittakers inndeling.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=69–73}}]]

Alle disse fenomenene får betydning for klima og vær på jorden, noe som i sin tur påvirker geografisk distribusjon av biomer.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=14–16}} Biomer er hovedsakelig ulike på grunn av klimaet, og kan generelt klassifiseres ut fra gjennomsnittlig temperatur (på x-aksen) og nedbør (på y-aksen) for en geografisk lokasjon, se illustrasjon. I tillegg til klima har jordtype og høyde over havet betydning for biomer på landjorden. Plantetyper og diversitet i en region har avgjørende betydning for resten av økosystemet.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=12–14}}