Redigerer Biologiens filosofi (avsnitt)

== Etikk ==
Biologien har, som vitenskapen om livet, mange spesielle utfordringer når det gjelder fagets [[forskningsetikk]]. I&nbsp;tillegg til de vanlige [[etikk|etiske]] kravene til all vitenskap (redelighet, objektivitet, åpenhet osv.) stilles det spesielle krav til forskning på levende [[organisme]]r. Mange historiske [[dyreforsøk]], som har gitt verdifulle innsikter i f.eks. [[fysiologi]], ville i dag ikke være gjennomførbare fordi forsøksdyrene ble utsatt for lidelser som mange oppfatter som uetiske. Selv om de etiske kravene til bruk av forsøksdyr har blitt strengere og nå også reguleres ved lov i mange land, er det ingen enkle og allment aksepterte grenser for akseptable vs. uakseptable dyreforsøk. [[Dyreetikk]] er derfor et felt som fremdeles debatteres aktivt.

Også [[miljøetikk]]en har betydning for biologien, siden biologer er viktige premissleverandører for vurderinger av miljøtilstanden. Selve begrepet ''økologi'' illustrerer forventningen til biologer på det miljøetiske feltet: For biologer er [[økologi]] den grenen av faget som forsker på interaksjoner mellom organismer og [[miljø]]et (inkludert andre organismer). Økologi i denne forstand er en vitenskap og rent deskriptiv. For mange lekfolk innebærer «økologi» derimot en [[normativ etikk|normativ]] komponent, altså hvordan vi som mennesker ''bør'' behandle miljøet. Adjektivet «økologisk» brukes således ofte synonymt med «[[bærekraft]]ig» eller «miljøvennlig» (f.eks. [[økologisk jordbruk]]). Bio-økologiske resultater er ikke i seg selv normative, dvs. funn om hvordan miljøet ''er'' (eller hvordan miljøet ''var'' før menneskelige inngrep) forteller i seg selv ikke hvordan miljøet ''bør'' være (eller om et gitt menneskelig inngrep er moralsk «godt» eller «forkastelig»). Likevel utgjør slike slike (bio-)økologiske resultater grunnlaget for [[miljøetikk]]en, som er en tverrvitenskapelig gren mellom økologi, etikk, [[beslutningsteori]] og [[samfunnsvitenskap]].

Etikken som filosofisk disiplin har i sin tur også blitt påvirket av [[evolusjonsbiologi]]en. [[Evolusjonsteori]]en har ført til erkjennelsen av at det [[menneske]]lige [[sinn]] ikke er en «ubeskrevet tavle» (''[[tabula rasa]]''), men er formet av vår arts [[evolusjon]]ære forhistorie (jf. [[evolusjonspsykologi]]). Dette innebærer også at våre normative forestillinger ikke oppstår i et tomrom, som hver [[kultur]] fyller med sine egne [[verdi (etikk)|verdier]], men at en del verdier faktisk er universelt menneskelige. Vitenskapen som forsker på disse verdiene, heter [[evolusjonær etikk]]. De fleste filosofer er enige om at evolusjonær etikk hører inn under den [[deskriptiv etikk|''deskriptive'' etikken]], ikke den [[normativ etikk|''normative'']]. Ifølge dette synet kan evolusjonære etikere altså forklare hvorfor visse verdier er veldig utbredt, hvilke verdier dette er, og hvorfor andre verdier varierer mellom kulturer. Evolusjonær etikk kan derimot ''ikke'' avgjøre hvilke verdier som er «riktige», dvs. hvilke verdier vi ''bør'' ha. I&nbsp;motsetning til danne oppfatningen fantes det også flere historiske forsøk på å avlede en normativ etikk fra biologiske ideer (f.eks. «[[sosialdarwinisme]]»), men disse har i dag ytterst få tilhengere blant biologer og filosofer.