Redigerer Bien Sparebank (avsnitt)

===Fra spareforening til sparebank (1910-1935)===
Delvis på grunn av trygg investering fortsatte Spareforeningen Bien å øke omsetning, også i den vanskelige tiden under og rett etter første verdenskrig. Etter å ha leid lokaler i Akersgaten 35 fram til 1897, i Prinsens gate 22 via et opphold i Bøndernes hus, bestemte Bien seg i 1917 for å kjøpe lokaler i Teatergaten 9.<ref>Simonsen, side 11; Lillegaard, side 71-72</ref>

Spareforeningen fikk rykte på seg å være en «frøkenbank», og daværende direktør William Munthe-Kaas skrev selv i Aftenposten at kvinnene hadde en bred plass blant medlemmene.<ref>Lillegaard, side 79</ref> Spareforeningen gjorde det skarpt, og de ble i [[Norges Offentlige Utredninger]] i 1924 omtalt som en «uautorisert sparebank», og den av dem med høyest omsetning, på 6 722 000 kroner.<ref>Side 12, Norges Sparebanker 1924, Norges Offentlige Utredninger VII, 12, 1924</ref>

Tidligere samme år ble banken berørt av Lov om sparebanker av 4/7 1924, og måtte søke om autorisasjon som sparebank.<ref>[http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-24-1 Lov om sparebanker &#91;sparebankloven&#93; ] - Lovdata.no</ref> Finansdepartementets bestemmelse av 27. oktober 1926 gjorde Bien autorisert, men den reelle forskjellen var begrenset til offentlig tilsyn og en oppdatering av Biens lovverk, en oppdatering som uansett var nødvendig.<ref>Side 30-31, Axel Winge Simonsen: Spareforeningen Bien : i anledning av 50 års jubileet 8. juni 1935. Oslo, Foreningen, 1935</ref>

I 1930 var medlemstallet 8170, og den samlede forvaltningskapital 8,6 millioner kroner, og banken slapp unna krisene som rammet norske banker både rundt århundreskiftet, første verdenskrig og børskrakket på slutten av 1920-tallet.