Redigerer Bever (avsnitt)

=== Beskrivelse ===
Beverne er de største gnagerne på [[den nordlige halvkule]], og bare det søramerikanske [[flodsvin]]et (''Hydrochoerus hydrochaeris'') blir større i hele verden.<ref name="Christensen (2013)"/>

Den eurasiske beveren har en kroppslengde på inntil {{nowrap|80–100 cm}} og veier normalt {{nowrap|15–25 kg}} ({{nowrap|typisk 18–22 kg}}), og sjelden også opp mot {{nowrap|30–40 kg}}.<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/> I [[Namdalseid]] i [[Trøndelag]] ble det for eksempel i 2017 skutt en bever som veide hele 34&nbsp;kg, noe som trolig er norgesrekord.<ref name="Langseth (2017)"/> I tillegg til kroppslengde kommer den flate, kraftige og skjellkledde [[hale]]n med cirka {{nowrap|28–32 cm}} ({{nowrap|30 cm}} i snitt).<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/> Hunner blir i snitt cirka {{nowrap|1–1,5 kg}} tyngre enn hanner, men de er umulige å skille fra hverandre med det blotte øyet, såfremt ikke hunnen en høygravid eller diegivende.<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/> Bevere skjuler nemlig sine ytre [[kjønnsorgan]]er og [[analåpning]]en i en ytre hudfold, som kan minne om en [[kloakk (zoologi)|kloakk]].<ref name="UiO (2019)"/>

Kroppen er tett, kraftig og massiv, og hodet og nakken er massive og går nærmest i ett med resten av kroppen. [[Kjeve]]r og kjevemuskulatur er meget kraftfulle, og de formidable fortennene, som er beverens arbeidsredskap, vokser kontinuerlig gjennom hele livet. [[Øre]]ne svært små og tilnærmet skjult av den tette vannavstøtende [[pels]]en. Både ører og nesebor kan lukkes når beveren dykker, mens de relativt små øyene dekkes av en beskyttende membran. De fremre ekstremitetene er korte og ganske spinkle, men hendene har gripeegenskaper og fingrene er utrustet med sterke [[klo|klør]]. Bakbena er noe lengre og ganske kraftige, og bakføttene er utrustet med [[svømmehud]] mellom de lange [[tær]]ne, som også er utrustet med lange klør.<ref name="Frafjord (2020)"/>

Den tette [[pels|to-lagspelsen]] skifter i nyanser av brunt, fra gulbrun og rødbrun til nøttebrun og gråbrun, og består av svært tettvoksende (cirka {{nowrap|12 000–23 000}} pelshår per kvadratcentimeter, avhengig av årstiden<ref name="Christensen (2013)"/><ref name="Pollock et al. (2018)"/>) og godt isolerende [[underull]] og lange oljeaktige stivere [[dekkhår]], som blir litt mørkere mot tuppene. Halen har tett pels nær roten, men huden er dekket av et mørkt skjell-lignende [[hornstoff]] fra der halen flater ut og danner den karakteristiske padleåre-lignende delen av halen. Fettet i halen fungerer som opplagsnæring for beveren utover vinteren. [[Sanseapparat]]et er velutviklet, bortsett fra synet. Det er dårlig. [[Luktesans]]en er imidlertid spesielt velutviklet.<ref name="Frafjord (2020)"/>

Bevere har en krum, såkalt hypsodont (tenner med åpne røtter som fortsetter vokse gjennom hele livet) [[fortann]] i hver kjevehalvdel, men ingen hjørnetenner. De har imidlertid vanligvis fire hypsodonte [[jeksel|jeksler]], som har kroner som kan være dekket av sement. Det er [[emalje]] bare på forsiden av fortennene, samt emalje og [[dentin]] på jekslenes tyggeflater. Når beveren tygger føres underkjeven frem og tilbake, slik at plantefibrene males opp. Tennene nydannes fra roten gjennom hele beverens liv, slik at de beholder lengden over tannkjøttet.<ref name="Fosse (2009)"/>

Tannformelen hos bevere er: {{nowrap|'''1 0 1 3/1 0 1 3 &#61; 20'''}}.<ref name="UiO (2019)"/>