Redigerer Berwick-upon-Tweed (avsnitt)

=== Skotsk burgh ===
Mellom slutten av [[900-tallet|900-]] og begynnelsen av [[1000-tallet]] var landet mellom elvene [[Forth]] og [[Tweed (Skottland)|Tweed]] under skotsk kontroll, enten gjennom erobring eller ved cesjon (overføring).<ref>Barrow, G.S.W. (2003): ''The Kingdom of the Scots: Government, Church and Society from the Eleventh to the Fourteenth Century''. Edinburgh University Press. ISBN 978-0-7486-1803-3, s. 121</ref> Berwick ble gjort til en kongelig burgh under styret til [[David I av Skottland]].<ref>Davies, Norman (2000): ''The Isles: A History''. London: Papermac. ISBN 978-0-333-69283-7</ref> En kongelig burgh er en form for skotsk [[burgh]] som var blitt opprettet ved eller gitt et kongelig [[charter]]. Det ble framstilt mynt i byen ved 1153.<ref>Lynch, Michael (1992): ''Scotland: a New History''. Pimlico. ISBN 978-0-7126-9893-1, s. 62</ref> Mens byen var under skotsk kontroll ble den referert til som «South Berwick» for å skille den fra byen [[North Berwick]] i [[East Lothian]], i nærheten av [[Edinburgh]].<ref>Seaton, Douglas C.: [http://www.northberwick.org.uk/story.html#The_Early_Settlers «The Early Settlers»]. ''Royal Burgh of North Berwick''.</ref>

Berwicks strategiske posisjon ved anglo-skotske grensen under århundrene med krig mellom de to nasjonene og dens relative store rikdom førte til en jevn rekke med angrep, beleiringer og erobringer. [[Vilhelm I av Skottland]] invaderte og forsøkte å erobre nordlige England i 1173-1174.<ref>Wormald, Jenny (2005): ''Scotland: A History''. London: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-820615-6, s. 46</ref> Etter hans nederlag ble Berwick avgitt til [[Henrik II av England]].<ref>Hallam, Elizabeth (1996): ''The Plantagenet Encyclopedia: An Alphabetical Guide to 400 Years of English History''. Crescent Books, ISBN 978-0-517-14081-9, s. 29</ref> Den ble senere solgt tilbake til Vilhelm og Skottland av den engelske kong [[Rikard Løvehjerte]] som var ivrig etter å skaffe økonomiske midler for å finansiere sitt [[korstog]].<ref>Geldard, Ed (2009): ''Northumberland Strongholds''. Frances Lincoln, ISBN 978-0-7112-2985-3, s. 58</ref> Berwick ble en framgangsrik by på midten av [[1200-tallet]]. I henhold til [[William Edington]], biskop og kansler av Skottland, var Berwick «så folkerik og av en slik kommersiell betydning at den kunne med rette bli kalt for det andre Alexandria, hvis rikdom var havet og vannet var dens murer.»<ref>Robson, Eric (2007): ''The Border Line''. London: Frances Lincoln Publishers, ISBN 978-0711227163, s. 234</ref> I 1291–1292 ble stedet for [[Edvard I av England]]s dom i [[Konkurrentene til den skotske trone|tvisten for den skotske tronen]] mellom [[Johan Balliol]] og [[Robert Bruce, 5. lord av Annandale]].<ref name="dunbar_1899">Dunbar, Archibald H. (1899): ''Scottish Kings – A Revised Chronology of Scottish History 1005–1625''. Edinburgh, s. 116.</ref> Beslutningen om å velge Balliol ble uttalt i den store hallen til [[Berwick Castle]] den [[17. november]] [[1292]].<ref name="dunbar_1899" />

[[Fil:Berwick heyheydecay.net.jpg|thumb|En del av bymuren til Berwick.]]
I [[1296]] gikk England til krig mot [[Frankrike]] som Skottland var alliert med. Balliol invaderte England som svar, og herjet [[Grevskapet Cumberland|Cumberland]].<ref>Baker, Charles-Arnold (2001): ''The Companion to British History''. Routledge, ISBN 978-0-415-18583-7, s. 91</ref> Edvard på sin side invaderte Skottland og erobret Berwick, ødela store deler av byen og massakrerte mange av innbyggerne. I august 1296 var den engelske kongen tilbake til Berwick for å motta [[Ragman-rullene|formell hyllest]] fra rundt 2000 skotske adelige etter å ha beseiret skottene i [[Slaget ved Dunbar (1296)|slaget ved Dunbar]] i april og tvang Balliol til å abdisere ved Kincardine Castle den følgende juli måned. Det var på denne tiden at arbeidet ble påbegynt med å bygge byens forsvarsmurer og ombygging av den tidligere festningen. Disse utbedringen av byens forsvar var fullført ved 1318 og senere utbedret under skotsk styre. En arm av [[William Wallace]] ble stilt ut på Berwick den 23. august 1305 etter at han ble henrettet ved [[hengning, trekking og kvartering]]. I [[1314]] mønstret Edvard II av England rundt 25 000 menn ved Berwick som senere kjempet i (og tapte) [[slaget ved Bannockburn]].

Mellom 1315 og 1318 beleiret og blokkerte de skotsk hærene, tidvis med hjelp fra [[Flandern|flamske]] og [[Tyskland|tyske]] [[Kaperfart|kapere]], og til sist invaderte og erobret byen i april [[1318]].<ref>Rogers, Clifford J. (2010): ''The Oxford Encyclopedia of Medieval Warfare and Military Technology''. London: Oxford University Press, ISBN 978-0-19-533403-6, s. 144</ref> England gjenerobret Berwick en tid kort etter [[slaget ved Halidon Hill]] i [[1333]].<ref>Rogers, Clifford J. (2010): ''The Oxford Encyclopedia of Medieval Warfare and Military Technology''. London: Oxford University Press, ISBN 978-0-19-533403-6, s. 145</ref> I oktober 1357 ble en fredsavtale signert ved Berwick hvor de skotske parlamentet påtok seg å betale 100 000 mark som løsepenger for [[David II av Skottland]],<ref>Watt, Donald E.R. (2000): ''Medieval Church Councils in Scotland''. London: T&T Clark, ISBN 978-0-567-08731-7, s. 120.</ref> som hadde blitt tatt til fange i slaget ved Neville's Cross den 17. oktober 1346.

I [[1461]] ble Berwick gitt tilbake til Skottland av [[Margaret av Anjou]] på vegne av hennes ektefelle [[Henrik VI av England]] som motytelse for militær hjelp mot [[Huset York|yorkistene]] under [[rosekrigene]].<ref>Wagner, John (2001): ''Encyclopedia of the War of the Roses''. Santa Barbara: ABC-CLIO, ISBN 978-1-85109-358-8, s. 28</ref> Robert Lauder av Edrington fikk ansvaret for festningen. Han ble etterfulgt i 1474 av [[David Lindsay, 1. hertug av Montrose|jarlen av Crawford]]. Den 3. februar 1478 ble Robert Lauder av Bass og Edrington igjen utnevnt til ''keeper'' av festningen, en posisjon han holdt inntil det siste året av den skotske okkupasjonen da Patrick Hepburn, 1. lord Hailes, hadde ledelsen.

Berwick hadde et middelaldersykehus for syke og fattige som ble administrert av kirken. Et charter under [[Great Seal of Scotland]] («Skottlands store segl», hvor kongen autoriserte dokumenter uten personlig å signere hver av dem), bekreftet av kong [[Jakob I av Skottland]], ga kongens prest «Thomas Lauder av Guds hus eller Hospital beliggende i burgh av Berwick-upon-Tweed, til å bli holdt av ham for hele tiden av hans liv» med alle land, eiendommer, inntekter som tilhørte sykehuset. Det var datert i Edinburgh den 8. juni i det 20. året av kongens styre.

1 1482 gjenerobret Rikard, [[hertug av Gloucester]], den senere [[Rikard III av England]], byen.<ref>Dobson, R.B. (1996): ''Church and Society in the Medieval North of England''. London: Continuum, ISBN 978-1-85285-120-0, s. 132</ref> I løpet av mindre enn 400 år hadde Berwick skiftet nasjonale eiere mer enn et dusin ganger.<ref>Pevsner, Richmond & Grundy (1992), s. 173.</ref>