Redigerer Beleiringen av Landskrona (avsnitt)

==Etterspillet==
Nyheten om Landskronas fall ble mottatt med glede hos danskene og redsel og vrede hos svenskene, det gikk mange rykter om hvordan det gikk til, blant annet at Lindenbergs hustru skulle dø av skrekk etter å ha født tvillinger i dansk fangenskap. Lindenberg selv blir senere utvekslet til Sverige der han blir stilt for krigsrett og henrettet den 31. desember 1676 i [[Ljundby]]. Han var korrekt dømt og henrettet fordi han hadde nok krutt og mat til å holde ut i lang tid sammen med enorme våpendepoter. Derfor var danskene svært forbauset over overgivelsen i ettertid.

Etter at Landskrona var inntatt rykket Christian V med sin hær til Helgeå mot Kristianstad, og etterlot seg 3&nbsp;000 til 3&nbsp;500 mann under Duncan for et felttog gjennom [[Halland]] mot nord, en mindre avdeling til observasjon av [[Malmö]] og andre styrker ble sendt ned i den sørlige del av Skåne.
Hertugen av Pløn oppmuntret av rapporter fra nord ville heller ha hovedhæren vendt mot nord i retning [[Göteborg]], men Christian V ville derimot først sikre seg østre Skåne der det er rike jordbruksbygder hvor hans hær kunne forsyne seg. Dessuten måtte ikke svenskene få adgang til et så rikt operasjonsområde. Derfor var erobringen av Kristianstad under [[Første slaget om Kristianstad]] viktig.

De over tusen svenske soldatene som var ført i fangenskap, ble sendt til øya [[Ven]] i [[Øresund]] hvor det var opprettet fangeleirer for de svenske fangene. En som rømte derfra, løytnant Alexander Hummerhielm, mente at mesteparten var sultet ihjel i meget dårlige forhold og etter krigen var det få som kunne vende hjem. Mellom 1&nbsp;000 og 1&nbsp;500 som var i Landskrona i juli 1676 kom aldri hjem.