Redigerer Basileios I (avsnitt)

=== Utenrikssaker ===
Keiser Basileios’ regjeringstid var preget av en vanskelig krigføring mot [[paulisianerne]] under ledelse av Chrysocheir som hadde tilhold i Divriği (historisk kjent som Tephrike). Paulisianerne var allierte med araberne og angrep [[Nikea]] og [[Efesos]]. Den bysantiske general Christopher beseiret paulisianerne i 872 og drepte lederen Chrysocheir. Også etter dette var det stridigheter mot araberne, men imperiet klarte å styrke sin østgrense i perioden. Øya [[Kypros]] ble gjenerobret, men bare for en periode på syv år.

Basileios var den første keiser siden [[Konstans II]] (som regjerte 641-668) som tok initiativ til å gjenopprette østromerrikets makt også i vesteuropa. Basilios allierte seg med den italienske keiser [[Ludvig II av Italia|Ludvig II]] mot araberne og sendte en flåte på 139 skip for å fjerne araberne fra [[Adriaterhavet]]. Med bysantisk hjelp erobret Ludvig II byen [[Bari]] på den italienske adriaterhavskysten. Denne byen ble bysantinsk territorium i 876. Den bysantinske posisjonen på [[Sicilia]] forverret seg imidlertid. I 878 ble byen [[Siracusa]] (Syrakus) erobret av araberne og lagt under emiratet Sicilia. Basileios ble tillagt en del av skylden for dette fordi han hadde beordret en del av flåten til å frakte marmor til kirkebygging i stedet. Selv om størstedelen av Sicilia ble tapt for imperiet, så styrket de sin posisjon på det italienske fastlandet. General Nikeforos Fokas den eldre lyktes i erobre byen [[Taranto]] og store deler av provinsen [[Calabria]] i Sør-Italia i 880. Fremfor alt ble bysantinernes posisjon i Adriaterhavet og også generelt i Middelhavet styrket<ref>Jenkins, s. 185-187</ref>