Redigerer Barentshavet (avsnitt)

== Oseanografi ==
Barentshavet er et [[kontinentalsokkel|sokkelhav]] med en gjennomsnittlig dybde på bare 230 m. Det aller meste av Barentshavet er grunnere enn 300 m; men i ei øst-vestgående renne mellom Bjørnøya og fastlandet (Bjørnøyrenna) kan en finne dyp på over 600 m. Områder grunnere enn 200 m er [[Svalbardbanken]] mellom Bjørnøya og [[Hopen]], [[Storbanken]] nordøst for Hopen og [[Sentralbanken]] midtveis mellom Svalbard og Novaja Semlja. Disse er alle viktige [[fiskebanke]]r.

=== Havstrømmer ===
Barentshavet påvirkes utenfra av tre ulike havstrømmer. Den norske kyststrømmen løper langs kysten av Finnmark, Kola og Novaja Semlja og bringer relativt varmt vann med lav saltholdighet inn i Barentshavet. Inn gjennom Bjørnøyrenna går ei grein av [[Svalbardstrømmen]] med varmt, atlantisk vann. Atlanterhavsvannet har en høg saltholdighet (>35 promille) og en temperatur på mellom 3,5 og 6,5°. Kaldt, arktisk vann strømmer inn i Barentshavet fra nordøst mellom Frans Josef land og Novaja Semlja og i noen grad mellom Frans Josef land og Svalbard.

I vest ligger [[Havforskningsinstituttet]]s målestasjon på [[Ingøy hydrografiske stasjon|Ingøy]] like nord av [[Hammerfest]]. Her er havet 290 meter dypt i [[Ingøydjupet]] med overflatevannet som en blanding mellom atlantisk vann fra nordvest, og kystvann som kommer fra sørvest. Atlanterhavets saltholdige vann strømmer rundt [[Tromsøflaket]] og østover, hvorpå det trenger innover Ingøydjupet fra nordvest. Overflatetemperaturen er typisk ca. 4-5&nbsp;°C om vinteren og 7-9&nbsp;°C om sommeren. Saltholdigheten veksler i overflaten mellom 34 og 34,5. I atlantiske lag under 150 meter er temperaturen i juli om lag 5,8&nbsp;°C, og i januar med 5,0 – 5,4&nbsp;°C, mens saltholdigheten er om lag 34,5 hele året. Først på om lag 275 meters dyp når saliniteten opp i 35.

Tabellen nedenfor viser målte temperaturer og saltinnhold ved 1 meter dybde og 150 meter de siste årene fordeler seg slik:<ref>[http://atlas.nodc.no/stasjoner/dato.php?page=1&year=2010&id=14382&date=20100112&stid=5863 Måleverdier Ingøy] {{Wayback|url=http://atlas.nodc.no/stasjoner/dato.php?page=1&year=2010&id=14382&date=20100112&stid=5863 |date=20160304123127 }} - Havforskningsinstituttets datatjeneste, meny til venstre. Januar-tallene 1975 er fra 6.desember 1974.</ref>

{| class="wikitable"
!Ingøy (Måsøy) !! 1935 !! 1940 !! 1945 !! 1950 !! 1955 !! 1960 !! 1965 !! 1970 !! 1975 !! 1980 !! 1985 !! 1990 !! 1995 !! 2000 !! 2005 !! 2010
|-
|'''Januar'''
|-
|Temp i °C 1 meter ||.. ||5,3 ||.. ||.. ||.. ||..  ||.. ||4,9 ||6,2 ||4,4 ||5,7 ||4,5 ||4,5 ||5,7 ||6,0 ||6,3
|-
|Temp i °C 150 meter ||.. ||6,5 ||.. ||.. ||..  ||.. ||.. ||6,1 ||6,2 ||4,7 ||5,9 ||6,2 ||6,0 ||6,7 ||6,7 ||7,0
|-
|Salinitet 1 meter ||.. ||34,2 ||.. ||.. ||..  ||.. ||.. ||34,4 ||34,3 ||33,8 ||34,2 ||34,1 ||34,0 ||33,6 ||34,3 ||34,5
|-
|Salinitet 150 meter ||.. ||34,7 ||.. ||.. ||.. ||.. ||.. ||34,8 ||34,8 ||34,0 ||35,1 ||34,7 ||34,5 ||34,3 ||34,7 ||34,9
|-
|'''Juli'''
|-
|Temp i °C 1 meter ||.. ||8,0 ||.. ||.. ||.. ||..  ||.. ||7,7 ||6,8 ||7,9 ||6,4 ||10,6 ||8,3 ||8,5 ||8,6 ||7,8
|-
|Temp i °C 150 meter ||.. ||6,1 ||.. ||.. ||.. ||.. ||..||5,5 ||6,2 ||5,4 ||4,7 ||6,5 ||5,9 ||5,9 ||6,7 ||6,3
|-
|Salinitet 1 meter ||.. ||34,4 ||.. ||.. ||.. ||.. ||..  ||34,5 ||34,2 ||33,9 ||33,0 ||34,1 ||33,8 ||34,4 ||33,8 ||34,5
|-
|Salinitet 150 meter ||.. ||34,8 ||.. ||.. ||..  ||.. ||.. ||34,9 ||34,6 ||34,7 ||34,9 ||34,6 ||34,6 ||34,9 ||34,9 ||34,9
|-
|}

I løpet av vinteren skjer det en vertikal blanding av vannmassene i Barentshavet som bringer næringsrikt dypvann opp til overflata og blir tilgjengelig for [[planteplankton]] utover våren og sommeren. Om sommeren stabiliserer vannmassene seg; i områder med vinteris ved at isdekket smelter og gjør overflatelaga mindre salte, i den isfrie delen ved at sola varmer opp overflatelaget. Kombinasjonen av vertikal omrøring om vinteren og sjiktning om sommeren gjør Barentshavet til et område med optimale forhold for planteplankton i sommermånedene.

Isdekket har sin største utbredelse i mars til mai, og med et minimum i månedene august til september. Det er målt store variasjoner fra år til år med hensyn til vanntemperatur og isdekke. Den viktigste årsaken til variasjonene ser ut til å være styrken på Svalbardstrømmen.

=== Reduksjon av den arktiske havisen og endringer i Barentshavet ===
[[Fil:Seaice-extent-past1450y-Nature10581.svg|mini|Omfanget av arktisk sjøis i løpet av de siste 1450 årene,<ref>{{cite journal|last=Kinnard|first=Christophe et al.|year=2011|title=Reconstructed changes in Arctic sea ice over the past 1,450 years|journal=[[Nature]]|doi=10.1038/nature10581}}</ref>]]

På grunn av den globale oppvarmingen har temperaturen i [[Arktis]] økt tre ganger mer enn det globale gjennomsnittet. Det har vært en oppvarming på {{nowrap|2 °C}} siden 1970-årene og havisen om sommeren har vært redusert med et gjennomsnitt på {
40 %.<ref>{{cite journal|author=Kristina Pistone|coauthors=Ian Eisenman, [[Veerabhadran Ramanathan]]|year=2014|title=Observational determination of albedo decrease caused by vanishing Arctic sea ice|journal=[[Proceedings of the National Academy of Sciences|PNAS]] |volume=111 |issue=9 |pages=3322–3326 |doi=10.1073/pnas.1318201111}}</ref> I tillegg er tykkelsen av isen i store områder redusert.<ref>{{cite journal|author=Timothy M. Lenton|coauthors=Hermann Held, Elmar Kriegler, Jim W. Hall, Wolfgang Lucht, Stefan Rahmstorf, Hans Joachim Schellnhuber|year=2008|title=Tipping elements in the Earth's climate system|journal=[[Proceedings of the National Academy of Sciences|PNAS]]|volume=105|issue=6|pages=1786–1793|doi=10.1073/pnas.0705414105}}</ref>

Den økende andelen isfritt vann på havoverflaten har ført til større absorpsjon av solstråling, og dermed en ytterligere oppvarming og smelting av mer is. Dette har gitt en økning av havtemperaturen og redusert isdannelse om vinteren. Etter 1988 har påvirkning på grunn av is-albedo-tilbakekobling vært større enn bidraget fra ytre påvirkninger. At denne tilbakekoblingsmekanismen har fått så stor betydning, tyder på at [[Ikke-lineært system|ikke-lineære effekter]] gjør seg gjeldende.<ref>{{cite journal|author=R. W. Lindsay|coauthors=J. Zhang|year=2005|title=The Thinning of Arctic Sea Ice, 1988–2003: Have We Passed a Tipping Point?|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-climate_2005-11-15_18_22/page/n280|journal=Journal of Climate|volume=18|issue=22|pages=4879–4894|doi=10.1175/JCLI3587.1}}</ref>

De norske forskerne Sigrid Lind, Randi Ingvaldsen og Tore Furevik har publisert en forskningsartikkel i 2018 som forsøker å forklare utviklingen i Arktisk og Barentshavet. I korthet går dette ut på at sjøisen i Arktis dominerer området, og at noe av denne spres ut i Barentshavet om vinteren. Isen i nord virker som en barriere som forhindrer at varme overføres til havet fra atmosfæren og reflekterer sollyset om sommeren. Dette gjør at Arktis er kjølig også om sommeren. Når sjøisen smelter forårsaker det at det dannes et lag med ferskvann i Barentshavet som ikke blander seg så godt med saltvannet under. Dessuten er dette laget lettere og holder seg derfor i overflaten. Derimot er vannet som kommer med [[Golfstrømmen]] fra [[Atlanterhavet]] både varmere, saltere og er bedre blandet nedover i dybden. Barentshavet inneholder dermed vann med forskjellige egenskaper, og det dannes et vannlag mellom disse. Overflatevannet fra Arktis og sjøisen gjør at Barentshavet blir kaldt, mens det blir varmet opp nedenfra av det tyngre atlanterhavsvannet. Disse forskjellige vannmassene blir ikke blandet sammen særlig mye, og overflatevannet i Barentshavet holdes dermed kalt og med stort innhold av ferskvann, dermed får det også anledning til å fryse til om vinteren.<ref name=TJ>{{Kilde www | forfatter= Timmer, John | url= https://arstechnica.com/science/2018/06/barents-sea-seems-to-have-crossed-a-climate-tipping-point/ | tittel= Barents Sea seems to have crossed a climate tipping point | besøksdato= 21. februar 2019 | utgiver= Ars Technica | arkiv_url= | dato = 26. juni 2018}}</ref>

Lagdelingen i Barentshavet har i henhold til de norske forskerne vært «bemerkelsesverdig stabil» frem til 2011, men at lagdelingen mer og mer forsvant etter dette. Det har også vært store og kraftig reduksjon av den arktiske sjøisen. Dessuten ble det en reduksjon av [[isfjell]] som flyter i Barentshavet, noe som er tilskrevet å ha forårsaket mindre tilførsel av ferskvann i farvannet. Forskerne mener ikke at dette i seg selv er et [[vippepunkt (klima)|vippepunkt]], men at det forklarer at gjengfrysning og dannelse av ny sjøis om høsten blir vanskeligere: «Økt tilstrømning av Atlanterhavet har nylig utvidet området der sjøis ikke kan dannes, noe som fører til reduksjoner i sjøisutbredelsen.» Dette både på grunn av varmere farvann og økt saltinnhold. Barentshavet vil derfor ikke lenger være et havområde med adskilte vannmasser fra Atlanterhavet og Arktisk, men det vil blitt en del av Atlanterhavet.<ref name=TJ/>