Redigerer Balsampoppel (avsnitt)

== Økologi ==
Vill balsampoppel vokser som regel langs elver. Den er en [[pionerplante]] som raskt etablerer seg etter at en grusør er blitt dannet. Etter 15–25 år er den en dominerende art og forblir dominerende i 50–75 år. Når det har gått 100–200 år, blir den utkonkurrert av andre arter og forsvinner. De nordligste balsampoplene vokser ved [[Varm kilde|varme kilder]] i [[Brooks Range]] i Alaska. Kildene tiner [[permafrost]]en, og øyer av skog oppstår på den ellers treløse [[tundra]]en.<ref name="sil" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A.L. Breen
| tittel=Balsam poplar (''Populus balsamifera'' L.) communities on the Arctic Slope of Alaska
| publikasjon=Phytocoenologia 
| utgivelsesår=2014
| bind=44
| nummer=1–2
| side=1–17
| doi=10.1127/0340-269X/2014/0044-0522
| url=https://www.snap.uaf.edu/webshared/AmyBreen/Papers/Breen_2014_Phytocoenlogia.pdf
| issn=0340-269X}}</ref>

I øst vokser den i blandede bestander der andre trær dominerer, som amerikaosp, ''[[Populus grandidentata]]'', [[kvitgran]] og [[svartgran]]. Andre trær her er [[balsamedelgran]], [[papirbjørk]], [[svartask]], [[kvitalm]], [[rødlønn]], [[amerikalerk]] og [[tuja]]. I vest og nord vokser den sammen med [[fjelledelgran]], amerikaosp, papirbjørk, kvitgran og svartgran på høyereliggende steder. Ved elver danner den rene bestander. [[Gråor]] og [[Vierslekten|vier]] er til stede tidlig i [[suksesjon]]en, og i de seinere stadiene kommer kvitgran inn og overtar til slutt.<ref name="sil" />

Vanlige busker i undervegetasjonen er [[alaskakornell]], [[topplønn]], [[skjermleddved]], [[nebbhassel]], [[tranebærkrossved]], ''[[Viburnum edule]]'', [[bringebær]] (subsp. ''strigosus''), [[tyttebær]] og [[djevelklubbe]]. Av urter finnes blant annet [[kryparalia]], [[canadaskrubbær]], [[linnea]], [[sneller]], [[kvitmaure]], [[geitrams]], ''[[Mertensia paniculata]]'', [[amerikatrollbær]] og [[fjellpestrot]].<ref name="sil" />