Redigerer Audun Hugleiksson (avsnitt)

== Strid med kirken ==
[[Sættargjerden i Tunsberg]] fra 1277 var en avtale som innrømmet kirken betydelige rettigheter, blant annet reduksjon i skattene til kongen, kirkens rett til å felle dom ved moralske og religiøse spørsmål; samt rett til å prege [[mynt]], noe som ellers var et rent kongelig [[privilegium]]. 

Som en av Eirik Magnussons formyndere må Audun ha støttet den antikirkelige politikken som etter Magnus Lagabøtes død i mai 1280 førte til konflikt med kirken. Ifølge ''[[Biskop Arnes saga]]'' var Audun i 1281 «høyest i rådet hos kongen», og må ha vært sentral i arbeidet med rettarboten (forordningen) fra 1280 som lovfestet denne politikken. Erkebiskopens rett til å slå mynt ble tilbakekalt, og i 1282 stod Audun på [[Mariakirken i Stavanger|Mariakirkegården i Stavanger]] da han lyste biskop Arnes menn [[fredløshet|fredløse]] fordi de nektet å betale [[leidang]]sskatt. Så ble også erkebiskopen og biskopene Andres i Oslo og Torfinn i [[Hamar]] lyste fredløse.<ref name=nbl/> Nå brøt striden løs igjen, og førte til at erkebiskop [[Jon Raude]] måtte rømme landet. Kirken svarte med å [[bannlysing|bannlyse]] ledende menn og baroner. Audun Hugleiksson ble ikke rammet av dette. Alt i 1281 hadde han skjenket kirken deler av jordegodset sitt.
[[Fil:Auduns coat of arms.jpg|thumb|Auduns skjoldmerke (fargene er rekonstruerte).]]