Redigerer
Athenske demokrati
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Kleisthenes' reformer === Kleisthenes er kreditert med å ha reformert Athens konstitusjon i 508 og 507 f.Kr. på en måte som for alvor la makten i hendene på folket, fremfor det gamle aristokratiet. For det første ble frie borgere i hele Attika formelt identifisert som athenske borgere - bystaten ble dermed gjort om til en politisk enhet fremfor en rent geografisk.<ref>Farrar, Cynthia (1989): [https://books.google.co.uk/books?id=Bp04AAAAIAAJ&dq=origins+democratic&q=%22ensuing+conflict+was%22#v=snippet&q=%22ensuing%20conflict%20was%22&f=false ''The Origins of Democratic Thinking: The Invention of Politics in Classical Athens''], CUP Archive, s. 21.</ref> I tillegg ble den eksisterende stammetilhørigheten gjort irrelevant; reformene satte opp ti nye [[fyle|stammer]], hver av dem sammensatt av rundt tre ''tryttier'', og hver av disse igjen bestående av flere ''demoi''. Hver voksen, mannlig borger over atten år kunne bli registrert i sin deme, og ved denne registreringen ble hans borgerskap bekreftet.<ref>Thorley, John (2005): ''Athenian Democracy'', Routledge, s. 25</ref> Alle frie, voksne athenske menn kunne med dette delta i demokratiet. For dette ble Kleisthenes av historikerne regnet som «det athenske demokratiets far».<ref>Hunt, Lynn; Martin, Thomas R.; Rosenwein, Barbara H. et al. (2007): ''The Making of the West, Peoples and Cultures, A Concise History'', bind I, Boston & New York: Bedford/St. Martin’s, s. 44.</ref> De politiske omveltningene til Kleisthenes ble ferdigstilt over de neste to generasjonene.<ref>Finley, M.I. (1980): ''Grekere i antikken'', s. 64</ref> I de siste tiårene av 500-tallet f.Kr. gjennomgikk den athenske konstitusjon en betydelig endring, hovedsakelig ved å gi de ytre demoi en stemme i polisens politikk. Alle betydelige beslutninger ble tatt i en rådsforsamling som var åpen for alle voksne menn, inkludert de ytre demoi. Denne rådsforsamlingen, ''boulé'', møttes en eller to ganger i måneden. En bestemt kvote av valgte årlige rådsmedlemmer kom fra hver deme i henhold til befolkningstallet; den største deme var Akharnai som sendte 22 rådsmedlemmer, mens den minste sendte kun én.<ref>Price, Simon; Thonemann (2011): ''The Birth of Classical Europe'', London: Penguin History, s. 124-125</ref> Den tredje reformbølgen ble gjennomført av Efialtes i 462-1 f.Kr. Han overtalte folkeforsamlingen til å redusere makten til Areopagus slik at denne ble en domstol for alvorlige straffesaker. På samme tid ble medlemskapet til denne domstolen åpnet for lavere samfunnslag slik at alle jordeiende borgere (ikke bare tidligere arkonter) kunne delta i den.<ref>Thorley, J., Athenian Democracy, Routledge, 2005, pp. 55–56</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon