Redigerer Ateisme (avsnitt)

== Filosofiske og logiske begrunnelser ==
Når de teologiske påstandene flytter seg fra det spesifikke og observerbare til det generelle og metafysiske, så pleier ateistiske motforestillinger å flytte seg fra det vitenskapelige til det filosofiske. Ateister viser til at [[bevisbyrde]]n ligger på de troende, ikke de som ikke tror, til å rettferdiggjøre sitt syn.<ref name="About3">{{Kilde www |url=http://atheism.about.com/od/atheismquestions/a/strong_weak.htm |tittel=What Is Atheism? Narrow vs. Broad Definitions of Atheism. Why Do Atheists Define Atheism Broadly as the Lack of Belief in Gods? |forfatter=Austin Cline |utgiver=About.com |besøksdato=2011-05-05 |språk=Engelsk |arkiv-dato=2012-02-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120205025348/http://atheism.about.com/od/atheismquestions/a/strong_weak.htm |url-status=yes }}</ref>

På denne måten sier ateister at grunnen til at de ikke er teister er fordi de ikke har latt seg overbevise av teistiske argumenter og bevisføring. Herunder, de mest kjente metafysiske [[gudsbevis]]ene blant andre det [[det ontologiske gudsbevis|ontologiske gudsbevis]] det [[René Descartes|kartesiske gudsbevis]]
og [[det kosmologiske gudsbevis]], et av [[Thomas Aquinas]]' gudsbevis.

Andre ateister baserer sin posisjon på en mer aktiv logisk analyse, og påfølgende avvisning av teistiske påstander. Argumentene mot at Gud finnes forsøker å vise at den tradisjonelle jødisk-kristne oppfatningen av Gud enten er meningsløs, selvmotsigende, eller motsier kjente vitenskapelige eller historiske fakta, og at denne guden derfor ikke finnes.

Det mest kjente av disse argumentene er [[det ondes problem]], som den kristne apologeten [[William Lane Craig]] har kalt «atheism's killer argument».<ref>{{Cite book| last=Craig | first=William Lane | year=2003 | authorlink=William Lane Craig | coauthors=Walter Sinnott-Armstrong | title=God? | publisher=Oxford University Press | pages=p. 112 | id=ISBN 0-19-516599-3}}</ref> Argumentet er at eksistensen av ondskap i verden motbeviser eksistensen av en gud som samtidig er god og allmektig, for en god gud ville forsøkt å fjerne ondskap, og en allmektig gud ville vært kapabel til å gjøre det. Teister vil vanligvis svare med at vi har fått [[fri vilje]] som gjør mennesker i stand til å synde. Det ateistiske oppfølgerargumentet er argumentet om ikke-tro også kjent som argumentet om «guddommelig skjulthet», som sier at hvis en allmektig Gud eksisterer, og ville at han skulle bli trodd på av alle, så ville han ha bevist sin eksistens til alle. Siden det finnes ikke-troende, så betyr det at det enten ikke finnes noen allmektig gud, eller Gud vil at han skal bli trodd på.

Et annet slikt argument er [[teologisk nonkognitivisme]], som sier at religiøst språk, og spesifikke ord som «Gud», ikke er kognitivt meningsfulle. Dette argumentet var populært i tidlige på 1800-tallet blant tilhengere av [[logisk positivisme]] som [[Rudolph Carnap]] og [[A.J. Ayer]], som sa at snakk om guddommer er bokstavelig talt [[nonsens]]. Slike argumenter har siden blitt diskreditert blant filosofer, men blir fortsatt brukt av [[agnostikere]], som ser på spørsmålet om Gud finnes som meningsløst eller umulig å vite, og [[apateister]], som ser på det som helt irrelevant. Lignende, det [[transcendentale argumentet for Guds ikke-eksistens]], en reversering av det mer kjente [[transcendentale gudsargument]], holder at logikk, vitenskap og moral kan bare bli rettferdiggjort ved å rette seg mot et ikke-teistisk syn på verden.