Redigerer Arnulf av Det tysk-romerske rike (avsnitt)

=== Konge av Østfrankerriket ===
[[Fil:Arnulf Korutanský.jpg|thumb|Arnulf av Kärnten, framstilling fra 1200-tallet]]
I 881 hadde paven besluttet å krone [[Karl den tykke]] som keiser. Det hadde mest å gjøre med at Karl allerede hadde kontroll over det meste av nordlige Italia og paven trengte beskyttelse i tilfelle vatekanstatene ble truet av sine naboer, særlig den ambisiøse [[Guido III av Spoleto]]. Karl aksepterte tittelen, men kom aldri tilbake til sørlige Italia. Problemet var at Karl den tykke var ingen kriger, og ville neppe komme til Italia for å beskytte paven, selv om det var hensikten med keisertittelen.<ref name="Bauer_466-467">Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of the Medieval World'', W.W. Norton, ISBN 978-0-393-05975-5, s. 466-467</ref> Karl den tykke var i utgangspunktet en yngre bror uten utsikt til å arve noe som helst, men tilfeldigheter ført til at innen 882 døde to frankiske konger hver for seg av naturlige årsaker, en tredje døde på jakt, og deres respektive frankiske riker ble lagt til kongeriket til den gjenværende arvingen. Tilfeldighet og skjebne forente de adskilte delene til det gamle riket. Men Karl den tykke, svak og uten noe legitim arving, og heller ingen planer for sitt store rike, havnet umiddelbart i problemer. I 885 ble det økte problemer med vikingangrep og Ludvig var ute av stand til å gjøre noe med det.<ref name="Bauer_466-467"/>

Arnulf tok en lederrolle i å få avsatt sin onkel, Karl den tykke. Han marsjerte  med hær inn i frankisk område, og med støtte fra den frankiske adelen innkalte Arnulf et rådsmøte ved Tribur og avsatte onkelen i november 887 under trusselen av militær makt.<ref>Comyn (1851), s. 78</ref><ref>Mann (1925, bind III, s. 376</ref> I møte med denne fiendtligheten valgte Karl å gå frivillig, men ikke uten å ha refset sin nevø for hans forræderi og krevd noen få kongelige residenser i [[Schwaben]], noe Arnulf innrømmet ham<ref>Duckett (1968), s. 12</ref> og hvor han levde sine siste måneder.<ref name="Canduci_222"/> Hans vilje til å gå av og oppgi sine titler som konge og keiser var knyttet til hans helse: han slet med en alvorlig lidelse i hodet og gjennomgikk en [[trepanasjon]] (åpne skallen operativt) for å slippe unna smerter. Han døde i januar 888, kun noen få måneder etter at han abdiserte.<ref name="Bauer_468">Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of the Medieval World'', s. 468</ref>
Etter at Arnulf hadde utmerket seg i krigen mot slaverne, valgte adelen i Østfrankerriket ham som konge.<ref>Comyn (1851), s. 80</ref> Riket smuldret opp i enda mindre deler enn før: Arnulf ble konge av Østfrankerriket og Lotharingia, Odo av Vestfrankerriket, Province, og Burgund valgte deres egne konger. Striden om tittelen som romersk keiser, og ble utkjempet mellom to italienske adelsmenn: [[Guido III av Spoleto]] og [[Berengar av Friuli]].<ref name="Bauer_468"/>

Som alle tidlige germanske herskere var Arnulf også tungt involvert i kirkelige disputter. Ved rådsmøtet i Tribur i 895 ledet han en strid mellom bispedømmene Bremen, Hamburg og Köln over deres respektive autoritet, og hvor [[Bremen erkebispedømme|Bremen og Hamburg]] forble et kombinert bispedømme, uavhengig av [[Köln erkebispedømme]].<ref>Mann (1925), bind IV, s. 66</ref>

Arnulf var mer en kriger enn en forhandler. I 890 bekjempet han med hell slaverne i Pannonia.<ref>Duckett (1968), s. 16</ref> Tidlig eller i midten av 891 invaderte [[vikinger]] Lotharingia<ref>Duckett (1968), s. 17</ref> og knuste en østfrankisk hær ved [[Maastricht]].<ref name="Duckett_20">Duckett (1968), s. 20</ref> Ved det påfølgende slaget ved Leuven i Lotharingia i september 891, i henhold til ''Annales Fuldenses'', klarte Arnulf å slå tilbake vikingene<ref name="Duckett_20"/> og i all vesentlighet forhindret flere angrep fra denne fronten i [[Nederlandene]].<ref name="Canduci_222"/> ''Annales Fuldenses'' hevdet at det lå så mange like igjen etter nordboerne at de blokkerte elvens strøm. Etter denne seieren fikk Arnulf bygget en nye festning på en øy i elven [[Dijle]]. Den ble kalt for Luvanium på latin, lokalt for Lovon.<ref>[http://www.visitflanders.com/en/destinations/leuven/history/?country=en_CA «History of Leuven»], ''Visit Flanders''</ref>