Redigerer Armando Diaz (avsnitt)

===Første verdenskrig===
Ved utbruddet av [[første verdenskrig]] ble han utnevnt til overkommandoens operative avdeling og underlagt general [[Luigi Cadorna]]. Han ble utnevnt til to-stjernes general i juni [[1916]] og ble gitt kommandoen over 49. divisjon og senere 23. armekorps.

Ved [[Den italienske fronten under første verdenskrig|den italienske fronten]] ble [[sentralmaktene]]s [[Caporetto-offensiven|Caporetto-offensiv]] i oktober en katastrofe for italienerne og [[8. november]] ble han utnevnt til Cadornas etterfølger som leder for generalstaben. Etter å ha stabilisert fronten langs [[Piave]]-elven, reorganiserte han restene av den italienske hæren og la opp motstanden på Monte Grappa og [[Slaget ved Piave (1918)|forsvaret langs Piave-elven]]. Diaz gjennomførte store reformer og bedret forholdene for soldatene med bedre rasjoner, lønn og permisjonsordninger, samt gratis livsforsikringer. Videre fikk Diaz produsert mer artilleri, herunder 3 500 nye kanoner og stablet 25 nye divisjoner på beina. I [[1918]] ledet han de italienske styrkene under den store motoffensiven og til den [[avgjørende seier]]en i [[slaget ved Vittorio Veneto]].

[[Fil:DiazVictoryMemorialKC.jpg|thumb|left|[[Relieff]]ene i ''Liberty Memorial'']]
Diaz var tilstede [[1. november]] [[1921]] da grunnsteinen ble lagt ned i det såkalte ''Liberty Memorial'' i [[Kansas City (Missouri)|Kansas City]] i [[Missouri]] i [[USA]]. Sammen med Diaz var også [[generalløytnant]] baron Jacques fra [[Belgia]], admiral [[David Beatty]] fra [[Storbritannia]], [[feltmarskalk]] [[Ferdinand Foch]] fra [[Frankrike]] og den amerikanske generalen [[John J. Pershing]]. Blant talerne var den amerikanske visepresidenten [[Calvin Coolidge]].  I 1935 ble [[relieff]]er av Jacques, Foch, Diaz og Pershing lagt til minnestedet av kunsternen [[Walker Hancock]].

Etter første verdenskrig ble Diaz senator og i [[1921]] ble han tildelt adelstittelen ''Duca della Vittoria'' («seierens hertug»). [[Benito Mussolini]] utnevnte ham til forsvarsminister i [[1922]] og han ble utnevnt til [[feltmarskalk]]. 

Da han ble pensjonert i [[1925]] ble han gitt ærestittelen Maresciallo d'Italia (marskalk av Italia).