Redigerer Arkitektur i Mosjøen (avsnitt)

=== Regulering ===
Siden [[Mosjøen]] frem til 1876 formelt lå på landet og dermed ikke var underlagt det samme lovverket som byer, foregikk stedets stadig økende utbygging i mindre ordnede former og uten helhetlig planlegging.<ref name="Nilsen-114"/> Dette var også noe som Vefsns ordfører Anders Persson Alsgaard trakk frem i sitt skriv til kong [[Karl IV]], i hvilket han bad om at strandstedet måtte motta losse- og laderettigheter. Han skrev blant annet «[...] den Form, hvorunder Stedet nu udviklet sig, neppe kan være gavnligt længere» og «Bygningsvæsenet foregaar langt fra med den Orden som ønskeligt kunde være, da ingen Plan for samme er lagt».<ref name="Nilsen-114"/>

Mosjøen ble i 1876 bykommune, og dette fikk stor innvirkning på regulering av tomter og bygg. Blant annet ble ''Lov angaaende Bygningsvæsenet'' av 1845, samt tillegg av 1857, 1860 og 1869, gjeldende i Mosjøen.<ref name="Nilsen-114"/> Loven forlangte blant annet opprettelsen av en bygningskommisjon og en reguleringskommisjon.<ref name="Nilsen-114"/> Videre ble ''Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske'' i [[Trondheim]] satt til å utarbeide reguleringsplan. Denne planen fastsatte en kvadratur, det vil si et rettvinklet nett av ruter.<ref name="Nilsen-114"/>

Som andre byer ble Mosjøen i 1904 underlagt [[murtvang]]. Med tanke på både tradisjon og teknisk kompetanse var mur fremmed i distriktet,<ref name="Nilsen-141"/> som fra gamle tider var rikt på skog og hadde utstrakt [[Trelasthandel|trelastvirksomhet]], også industrielt. Dessuten var det kostbart.<ref name="Nilsen-141"/> Likevel fikk loven om murtvang aldri noen større innvirkning på byens bebyggelse, idet den kom til å begrense seg til de nærmeste kvartalene vest for [[C.M. Havigs gate (Mosjøen)|C.M. Havigs gate]].<ref name="Nilsen-141"/>