Redigerer Arkaisk tidsperiode (avsnitt)

=== Første reaksjon: Kolonisering ===
[[Fil:Ancient colonies.PNG|thumb|350px|Utvandringen og koloniseringen av Middelhavet. Grekere i blått, og fønikere, deres fremste konkurrenter, i rødt.]]
Som en reaksjon til [[overbefolkning]], [[sult]], ressursknapphet, økonomiske problemer, og økende politisk spenning i Hellas mellom 750 og 600 f.Kr. var det mange grekere som forlot fastlandet ved skip for å etablere nye samfunn, ''[[koloni]]er'', andre steder. En del dro frivillig for å komme seg unna strid og konflikter, andre ble forvist og sendt i landflyktighet. Enhver ekspedisjon besto av mellom 100 og 200 mennesker, hovedsakelig unge menn, og ble antagelig ledet av en gresk adelsmann som søkte mer makt og rikdom utenfor det greske fastlandet. En borger som forlot Hellas til fordel for en av de nye koloniene ga opp sitt greske borgerskap i bytte med borgerskapet i den nye kolonien.

Mens strømmen av grekere under de mørke århundrer til [[Anatolia]] og [[Lilleasia]] hadde vært vilkårlig og dristig, mer preget av flukt enn planlegging, var utvandringen i arkaisk tid annerledes. Den var planlagt og organisert. [[Arkhais fra Korint|Arkhais']] ekspedisjon til [[Siracusa]] (Syrakus) i sørlige [[Sicilia]] i 734 eller 733 f.Kr. ville ikke ha vært mulig om ikke moderbyen [[Korint]] hadde oppnådd en tilstrekkelig størrelse, rikdom og politisk organisering til å skaffe skip, våpen, utstyr, ledere, faglærte og annet som ville være nødvendig ved ankomsten. Samtidig var også Korint drevet til dette prosjektet ved at tvangsmomentet var avgjørende betydning.<ref>Finley, M.I. (1980): ''Grekerne i antikken'', s. 34</ref>

Disse koloniene var spredte, og oppsto på fjerne steder som sørlige [[Italia]], [[Sicilia]], [[Sardinia]], [[Korsika]], sørkysten av [[Frankrike]], østkysten av [[Spania]], kysten av [[Svartehavet]], [[Kypros]], og kysten av [[Anatolia]], blant andre. Disse koloniene var ikke provinser av bystatene på fastlandet i Hellas, men helt og holdent uavhengige bystater som riktignok sporet deres arv tilbake til en moderby innenfor Hellas. Forholdet mellom kolonigrekerne og de eksisterende befolkningene i de landene de etablerte seg var blandet. En del kulturer ble møtt med harmoni mens andre ble erobret og gjort til slaver av grekerne. Det kan grovt sett inndeles i to utvandringsbølger: den første var før 750 f.Kr. gikk vestover til kysten av [[det joniske hav]] og øyene, til [[Sicilia]] og sørlige [[Italia]] og videre vestover. Den andre skjedde i tiden etter 650 f.Kr. og gikk østover mot kysten av [[Trakia]], [[Marmarahavet]] og [[Svartehavet]]. Denne bølgen var dominert av særlig to byer, [[Megara]] i greske [[Attika]] og [[Milet]]os på kysten av Anatolia.<ref>Finley, M.I. (1980): ''Grekerne i antikken'', s. 33</ref> En viktig konsekvens av gresk kolonisering var spredningen av gresk kultur, religion, og kunst og kunsthåndverk over hele Middelhavet, inkludert steder som først fikk betydning senere i historien.<ref name="vv"/>