Redigerer Ardenneroffensiven (avsnitt)

== Det tyske angrepet ==
Det tyske angrepet begynte 16. desember 1944, klokken 05.30 om morgenen. Innledningen var et kortvarig artilleribombardement mot de allierte stillingene vis-à-vis 6. Panzerarmee.<ref name="Hastings2008_310">Hastings 2008, s. 310</ref> I nord angrep 6. Panzerarmee gjennom Losheim-gapet og over Elsenborn-ryggen (i dag en del av [[Bütgenbach]]) for å forsøke å nå Liège.<ref name="Beevor2015_143">Beevor 2015, s. 143</ref> I senter og mot sør angrep 5. Panzerarmee mot [[Bastogne]] og [[Sankt Vith]], begge viktige veikryss.<ref name="Beevor2015_139">Beevor 2015, s. 139</ref> Helt i sør angrep 7. Armee mot [[Luxembourg]] for å forsøke å sikre flanken mot allierte motangrep.<ref>Beevor 2015, s. 153, 155, 157, 183</ref> Den tyske offensiven trengte igjennom på en 56 kilometer lang frontlinje, med fullstendig taktisk og strategisk overraskelse. De overlegne allierte flystyrkene ble de første dagene av offensiven stoppet av tett tåke.<ref>Hastings 2012, s. 653</ref>

Tyskerne tok i bruk taktikker som sovjetiske styrker hadde brukt på effektivt vis mot dem under operasjon Bagration. Den første tyske bølgen besto for det meste av [[infanteri]], som ryddet veien og åpnet for at stridsvognene kunne rykke frem.<ref name="Beevor2015_139"/><ref name="Beevor2015_143"/><ref>Beevor 2015, s. 151, 153</ref> Det tyske angrepet kom overraskende på amerikanerne, og mange av de mest fremskutte amerikanske posisjonene overga seg. Først lenger bak møtte tyskerne sterk motstand, noe som sinket dem.<ref name="Hastings2008_310"/>

<gallery mode="slideshow" caption="Wehrmachts offensiv i Ardennene, startet 16. desember 1944">
Battle of the Bulge progress.svg|Tyskerne nådde aldri målene sine ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/33/Battle_of_the_Bulge_progress.svg/2265px-Battle_of_the_Bulge_progress.svg.png stor versjon])
Ardennenoffensive.png|Hele den tyske offensiven ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/87/Ardennenoffensive.png stor versjon])
Battle of the Bulge 6th.jpg|[[Sepp Dietrich]] ledet 6. Panzerarmee langs den nordligste aksen ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/29/Battle_of_the_Bulge_6th.jpg stor versjon])
Map Between the Salm and the Meuse.jpg|Tysk angrep, fra elven Salm til elven Maas (fransk: Meuse) ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e6/Map_Between_the_Salm_and_the_Meuse.jpg stor versjon])
Battle of the Bulge 5th.jpg|[[Hasso von Manteuffel]] ledet 5. Panzerarmee langs den midtre aksen ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a7/Battle_of_the_Bulge_5th.jpg stor versjon])
Battle of the Bulge 7th.jpg|[[Erich Brandenberger]] ledet 7. Armee langs den sydlige aksen ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b8/Battle_of_the_Bulge_7th.jpg stor versjon])
Co F 3d Batt 18th IR patrol Belgian woods.jpg|Amerikanske soldater søker etter tyske fallskjermsoldater i Belgia, 18. desember 1944 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/50/Co_F_3d_Batt_18th_IR_patrol_Belgian_woods.jpg stor versjon])
Men from Kampfgruppe Hansen after a successful ambush on an American convoy of the 14th Cavalry group at Poteau, Belgium 1944. (48870616596).jpg|Tyske soldater, fra [[Leibstandarte-SS Adolf Hitler]] (LSSAH), etter vellykket angrep på amerikansk konvoi, ved Poteau, Belgia ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/41/Men_from_Kampfgruppe_Hansen_after_a_successful_ambush_on_an_American_convoy_of_the_14th_Cavalry_group_at_Poteau%2C_Belgium_1944._%2848870616596%29.jpg stor versjon])
A Nazi soldier, heavily armed, carries ammunition boxes forward with companion in territory taken by their... - NARA - 531230.tif|Soldat fra Waffen-SS under offensiven ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f6/A_Nazi_soldier%2C_heavily_armed%2C_carries_ammunition_boxes_forward_with_companion_in_territory_taken_by_their..._-_NARA_-_531230.tif/lossy-page1-2397px-A_Nazi_soldier%2C_heavily_armed%2C_carries_ammunition_boxes_forward_with_companion_in_territory_taken_by_their..._-_NARA_-_531230.tif.jpg stor versjon])
GERMAN TROOPS ADVANCING PAST ABANDONED AMERICAN EQUIPMENT.jpg|Tyske soldater rykker frem forbi forlatt amerikansk utstyr ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/61/GERMAN_TROOPS_ADVANCING_PAST_ABANDONED_AMERICAN_EQUIPMENT.jpg stor versjon])
A lanky GI, with hands clasped behind his head, leads a file of American prisoners marching along a road somewhere on... - NARA - 531236.tif|Amerikanske soldater tatt til fange av tyske styrker
Bundesarchiv Bild 183-J28589, Kriegsgefangene amerikanische Soldaten.jpg|Rekke med amerikanske soldater tatt til fange, 22. desember 1944 {{byline|Deutsches Bundesarchiv}}
</gallery>

{{Tekstboks
|overskrift=von Rundstedts appell
|Allerede andre eller tredje dag i offensiven var det klart for den tyske ledelsen at det stramme tidsskjemaet ikke holdt. Dels var veiene for dårlige, stridsvogner og forsyninger slet med å komme frem, og dels var det sterk amerikansk motstand ved flere viktige punkter. I tillegg var det tyske infanteriet generelt for dårlig, sammenraskede grupper, som ikke sjelden var mer opptatt av å plyndre amerikansk utstyr og mat, enn å rykke frem. Øverstkommanderende, feltmarskalk Gerd von Rundstedt, rådet den tyske diktatoren Adolf Hitler til å avbryte offensiven, men det ble avvist av Hitler.<ref>Hastings 2008, s. 325–326</ref>}}

Langs den nordligste aksen møtte 6. Panzerarmee uventet sterk motstand fra U.S. 2nd og 99th Infantry Division, og de ble stoppet ved Elsenborn-ryggen.<ref>Hastings 2008, s. 313, 317–318, 326, 335</ref><ref>Beevor 2015, s. 189–192</ref> Det dårlige været var dog ikke bare til hinder for allierte flystyrker; de sinket også den tyske fremrykningen etter hvert som veiene ble dårligere og dårligere. Resultatet av det dårlige været og det vanskelige terrenget var at tusenvis av tyske kjøretøyer ble sittende fast i massive køer på bratte, trange og svingete fjellveier.<ref>Hastings 2008, s. 324–325</ref><ref>Beevor 2015, s. 171</ref>

I midten av offensiven ble de angripende tyske styrkene oppholdt ved landsbyen Sankt Vith, av styrker fra U.S. 7th Armored Division. Selv om landsbyen tilslutt ble inntatt av tyske styrker førte forhalingen av det tyske angrepet til avgjørende forsinkelser i timeplanen, ifølge journalisten og historikeren Max Hastings like avgjørende som amerikanernes forsvar av byen Bastogne.<ref>Hastings 2008, s. 327–328</ref>

Hitler hadde forutsagt at det ville ta Eisenhower to eller tre dager å skjønne at kampene i Ardennene ikke bare var et lokalt motangrep. Hans spådom slo kraftig feil; allerede før den første dagen var omme sendte Eisenhower forsterkninger til området, stikk i strid med rådene staben hans ga ham.<ref>Beevor 2015, s. 157–158</ref> Innen en uke var {{formatnum:240000}} soldater blitt sendt frem.<ref>Roberts 2010, s. 490</ref> På samme tid ble amerikanske [[101. luftbårne divisjon|101st Airborne Infantry Division]] sammen med en kampgruppe fra U.S. 10th Armored Division sendt for å forsvare Bastogne.<ref>Beevor 2015, s. 196–197</ref> [[82. luftbårne divisjon|82nd Airborne Division]] ble sendt nordover, til nærheten av Liège.<ref>Beevor 2015, s. 193</ref>

=== Spesialoperasjonene Stösser og Greif ===
{{Utdypende artikkel|operasjon Stösser|operasjon Greif}}

[[Fil:Wacht am Rhein map (Opaque).svg|miniatyr|Herbstnebel; den tyske offensiven 16.&ndash;25. desember 1944<br />
Armeer er merket med størst skrift<br />
Korps er merket med romertall<br />
Allierte divisjoner er vist med minst skrift<br />
Stiplede linjer merket "XXXX" viser skille mellom armeer<br />
Stiplede linjer merket "XXXXX" viser skille mellom armégrupper {[https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/50/Wacht_am_Rhein_map_%28Opaque%29.svg/1267px-Wacht_am_Rhein_map_%28Opaque%29.svg.png større versjon])]]

Operasjon Stösser - innsats av tyske fallskjermsoldater - var planlagt for morgentimene den 16. desember, men måtte utsettes på grunn av dårlig vær og drivstoffmangel. Det neste tidspunktet var kl. 03.00 den 17. desember, og droppstedet var 11&nbsp;km nord for Malmedy. Målet var veikrysset «Baraque Michel», og [[oberst]] Friedrich von der Heydte skulle ta det og holde det i omtrent 24 timer før 12. SS-Panzer-Division „Hitlerjugend“ skulle avløse dem.<ref>Beevor 2015, s. 114–116, 159</ref>

Det dårlige været gjorde at de 1&nbsp;300 fallskjermsoldatene ble spredt over et stort område, og før klokken tolv på dagen hadde bare 150 klart å samle seg.<ref>Beevor 2015, s. 159</ref> von der Heydte oppga da planene om å ta veikrysset og ga ordre om å drive [[geriljakrig|geriljaaktivitet]] i området. Utpå kvelden dagen etter sluttet andre av styrken seg til von der Heydtes gruppe, så de var på totalt 300 mann.<ref>Beevor 2015, s. 168–169</ref> På grunn av at de var så spredt fikk de allierte inn rapporter om fallskjermstyrker rundt i hele Ardenner-området og brukte mye energi på å sikre sine bakre områder.<ref>Beevor 2015, s. 167–168</ref>

For operasjon Greif<ref>Beevor 2015, s. 116–119</ref> - innsats av tyske sabotører i amerikanske uniformer - gikk det bedre. Oberstløytnant [[Otto Skorzeny]] klarte å få sin engelsktalende bataljon inn blant allierte styrker. Selv om de ikke klarte å ta broen over elven Maas (fransk: Meuse), klarte de å spre usikkerhet og frykt i et omfang mye større enn avdelingens størrelse skulle tilsi. Kontrollposter ble satt opp over alt i de bakre linjer. Dette forsinket forflytningen av soldater og materiell. Militærpolitiet spurte ut soldater om alt mulig de mente enhver amerikaner burde vite, alt fra navnet på [[Mikke Mus]]' kjæreste, [[baseball]]-statistikker og hovedstaden i delstaten [[Illinois]]. Det siste spørsmålet fikk general [[Omar Bradley]], og selv om generalen visste det riktige svaret &mdash; [[Springfield (Illinois)|Springfield]] &mdash; så visste ikke soldaten som spurte ham det, da han trodde det var [[Chicago]]. Resultatet ble at generalen ble holdt i arrest en kort stund.<ref>Liddel Hart 1971, s. 594–595</ref>

Den økte sikkerheten gjorde livet vanskeligere også for de tyske infiltratørene, og flere av dem ble tatt til fange. Under avhør oppga de at de hadde blitt sendt for å drepe general Eisenhower, med det resultatet at generalen nærmest ble holdt i husarrest.<ref name="Liddel_Hart_1971_595–596"/> På grunn av at de ble tatt til fange i allierte uniformer, ble de senere skutt. Dette var i tråd med vanlig praksis på alle sider på den tiden.<ref>Beevor 2015, s. 209–210</ref> Amerikanske styrker henrettet 18 soldater tilhørende Otto Skorzenys styrke, fordi de ble tatt iført amerikanske uniformer, et klart brudd på krigens lover.<ref>Hastings 2008, s. 356</ref>

=== Malmedymassakren ===
{{Utdypende artikkel|Malmedymassakren}}

I nord hadde spydspissen i den tyske 6. SS Panserarmé, [[Kampfgruppe Peiper]], som besto av 4&nbsp;800 menn, rundt 120 stridsvogner ([[Panzer IV]], [[Panzer V]] og [[Tiger II]]) og en mengde andre kjøretøyer under ledelse av [[standartenführer]] (tilsvarende oberst) i [[Waffen-SS]] [[Joachim Peiper|Jochen Peiper]] trengt inn i Belgia.<ref group="note">{{Kilde www|url=https://warfarehistorynetwork.com/article/joachim-peipers-bloody-blitz-through-belgium/|tittel=Joachim Peiper’s Bloody Blitz Through Belgium|besøksdato=21. mars 2024|forfattere=Kevin H. Hymel|dato=2019|forlag=warfarehistorynetwork.com|sitat=Altogether, Peiper commanded 4,800 men and 800 vehicles (117 tanks, 149 half-tracks, 24 artillery pieces, and more than 30 antiaircraft weapons). [...] Peiper’s 117 tanks consisted of Mark IV medium tanks, Mark V German Panther heavy tanks, and Tiger II heavy tanks.}}</ref> Kampfgruppe Peiper hadde fått «den avgjørende rollen i offensiven», og utgjorde en kolonne på rundt 25 kilometer.<ref>Beevor 2015, s. 160</ref> Klokken 8.30 på morgenen 17. desember erobret de et amerikansk drivstofflager nær [[Büllingen]], hvor de stoppet for å fylle på drivstoff før de fortsatte vestover.<ref>Beevor 2015, s. 166</ref> Klokken 12.30, nær landsbyen Baugnez, på høyden halvveis mellom Malmedy og Bellevaux-Ligneuville, møtte de deler av den amerikanske 285th Field Artillery Observation Battalion (del av 7th Armored Division). De ble avvæpnet og sendt til en åker i nærheten sammen med noen andre amerikanere som var tatt til fange tidligere. En stridsvogn og en lastebil kom til stedet like etterpå. En enkelt SS-offiser trakk opp en [[pistol]] og skjøt den første mannen i rekken, en sanitetsoffiser. Så skjøt han nestemann i rekken. Andre soldater åpnet ild med [[maskingevær]]er.<ref>Beevor 2015, s. 173–175</ref>

<gallery mode="slideshow" caption="Malmedymassakren i Ardennene, egentlig nær landsbyen Baugnez, 17. desember 1944">
Bodies of U.S. officers and soldiers slain by the Nazis after capture near Malmedy, Belgium. - NARA - 196544.jpg|Amerikanske krigsfanger, massakrert av SS ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d7/Bodies_of_U.S._officers_and_soldiers_slain_by_the_Nazis_after_capture_near_Malmedy%2C_Belgium._-_NARA_-_196544.jpg/1920px-Bodies_of_U.S._officers_and_soldiers_slain_by_the_Nazis_after_capture_near_Malmedy%2C_Belgium._-_NARA_-_196544.jpg stor versjon])
Malmedy Massacre.jpg|[[Malmedymassakren]], amerikansk soldat ved de som ble myrdet ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/2e/Malmedy_Massacre.jpg stor versjon])
Malmedyprocessen.jpg|Fra rettssaken etter massakren, juli 1946 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/ff/Malmedyprocessen.jpg stor versjon])
Tribunal militaire de Dachau.jpg|Lokalet hvor rettssaken ble avholdt i juli 1946
Malmédy memorial 12.jpg|Minnested for ofrene for massakren ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/72/Malm%C3%A9dy_memorial_12.jpg stor versjon])
</gallery>

Nyheten om den tyske massakren nådde raskt allierte avdelinger, og spredte seg som ild i tørt gress. Det førte til at mange amerikanske styrker var mer utholdende i kamp, og bidro til en uvilje mot å vise nåde overfor tyske soldater som forsøkte å overgi seg. Tyske soldater og offiserer som tilhørte SS ble skutt, det samme skjedde med mannskap på stridsvognene som hadde svarte uniformer og som mange amerikanske tropper antok tilhørte SS.<ref name="Hastings2008_320–322">Hastings 2008, s. 320–322</ref>

=== Kampfgruppe Peiper angriper ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-721-0375-28A, Frankreich, Soldat im Graben mit Panzerfaust.jpg|miniatyr|[[Panzerfaust]],  tysk panservernvåpen, effektivt på kort hold (60 til 100 meter) {{byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
Kampene fortsatte, og innen kvelden hadde Leibstandarte-divisjonen kommet i kamp med U.S. 99th Infantry Division, og Kampfgruppe Peiper hadde nådd [[Stavelot]].<ref>Beevor 2015, s. 176–177</ref> De lå allerede bak skjema, den samme fremrykningen tok ni timer i 1940. Etter hvert som de amerikanske styrkene trakk seg tilbake ble forsyningsdepot og bruer sprengt. Særlig mangelen på drivstoff skulle senere vise seg å bli ytterst kritisk for Kampfgruppe.<ref name="Beevor2015_193–196">Beevor 2015, s. 193–196</ref>

Kampfgruppe rykket inn i Stavelot 18. desember, møtte motstand fra de amerikanske styrkene der, og presset de ut av byen og nordover. Peiper etterlot en mindre styrke i byen og gikk videre mot brua ved [[Trois-Ponts]]. Før han nådde dit, hadde de amerikanske forsvarerne klargjort broen for sprengning, og gravd seg ned i stillinger, klare til kamp. Da Kampgruppe Peiper ankom ble broen sprengt og den tyske styrken stoppet.<ref name="Beevor2015_193–196"/> Peipers styrker kjørte tilbake til La Gleize og ventet til dagen etter for å angripe Stoumont. Samtidig som amerikanske styrker var foran Kampfgruppe Peiper i Stoumont, ble de avskåret fra den tyske hovedstyrken da amerikanerne tok tilbake den svakt forsvarte byen Stavelot 19. desember.<ref>Beevor 2015, s. 194–196</ref> 

Den 19. desember angrep Kampfgruppe Peiper igjen Stavelot, tok tettstedet, men ble stoppet av amerikanske styrker 4 kilometer lenger vest, ved stasjonen, det lengste styrken nådde i sin fremrykking mot elven Maas (fransk: Meuse). Siden situasjonen i Stoumont begynte å bli håpløs, bestemte Peiper seg for å trekke seg tilbake til La Gleize, hvor Kampfgruppe gravde seg ned i påvente av forsterkninger.<ref>Beevor 2015, s. 214–216</ref> Siden den tyske styrken ikke klarte å bryte seg gjennom de allierte linjene, måtte Peiper til slutt beslutte å slå seg tilbake til tyske linjer, gjennom de alliertes linjer. 23. desember startet Kampfgruppe Peiper retretten, men uten mesteparten av kjøretøyene og det tunge utstyret, som de ødela før de ble forlatt. De fleste tyske soldatene klarte å unnslippe.<ref>Hastings 2008, s. 341</ref><ref>Beevor 2015, s. 285, 306–307</ref>

=== St. Vith ===
Både von Maunteuffels og Dietrichs styrker var avhengige av vegkrysset i byen St. Vith.  Forsvarerne, ledet av den amerikanske 7th Armored Division under kommando til general Bruce C. Clarke, sto i mot de tyske angrepene og sinket derfor den tyske fremrykningen. Den 21. desember klarte tyskerne å ta St. Vith, men de amerikanske styrkene trakk seg tilbake til forberedte forsvarsstillinger i området og sto nok en gang i veien for tyske planleggere.<ref> Beevor 2015, s. 219–220</ref> 23. desember hadde tyskerne knust de amerikanske flankene, og de amerikanske forsvarerne måtte trekke seg tilbake til vest for elva [[Salm]].  

Den tyske planen krevde at St. Vith skulle tas innen 18.00 17. desember, og denne lange forsinkelsen var et hardt slag for den tyske timeplanen.

Øst for St. Vith var to regimenter fra amerikanske 106th Infantry Division i området ved Schneifel (den vestligste delen av [[Eifel]], på grensen mellom Tyskland og Belgia). Styrken besto av uerfarne offiserer og soldater, ble avskåret av den tyske fremrykkingen, og overga seg den 19. desember etter et par dagers dårlig organisert kamp, med lite ammunisjon og ingen radiokontakt med  resten av de amerikanske styrkene. Rundt {{formatnum:8000}} mann overga seg, den største kapitulasjon av amerikanske styrker i Europa. Blant soldatene som gikk i fangenskap var [[Kurt Vonnegut]], etter krigen ble han en kjent forfatter, særlig med boken ''Slaktehus-5 eller barnekorstoget : en pliktdans med døden'' som bygget på hans opplevelser under krigen og fangenskapet.<ref> Beevor 2015, s. 218–219</ref>

=== Bastogne ===
Den største trusselen mot de amerikanske styrkene var ved Bastogne. Den tyske Panzer-Lehr-Division var på vei vestover, mot sørsiden av byen, mot nordsiden rykket 2. Panzer-Division frem. Selve byen skulle inntas av 26. Volksgrenadier Division. De tre divisjonene sto under kommando av general Heinrich Freiherr von Lüttwitz, sjef for XLVII. Panzerkorps. Det ble et kappløp mot Bastogne mellom de amerikanske forsterkningene og Lüttwitz' styrker.<ref>Beevor 2015, s. 183</ref>

Den 19. desember 1944 møttes den øverste vestallierte ledelsen i en [[bunker (bygning)|bunker]] i [[Verdun]] i Frankrike for å drøfte situasjonen. Øverstkommanderende, general Eisenhower, innså at de allierte hadde mye bedre mulighet til å nedkjempe de tyske avdelingene ute i åpent lende enn når de hadde gravd seg ned og forsvarte seg, og han sa til generalene som var til stede: «Den nåværende situasjonen må regnes som en mulighet for oss og ikke som en katastrofe. Jeg vil bare se muntre ansikter rundt dette bordet!» Patton tok Eisenhowers poeng og svarte: «Svarte, la oss ha mot til å la djevlene gå helt til Paris. Da kan vi ''virkelig'' avskjære dem og knuse dem!» På spørsmål fra Eisenhower om hvor lang tid Pattons 3. armé trengte for å snu nordover for å gå til motangrep for å unnsette Bastogne, svarte Patton - til de andre generalenes vantro - 48 timer. Faktum var at Patton allerede hadde gitt ordren før han dro til møtet, og mens de snakket var hjulene allerede i gang.

<gallery mode="slideshow" caption="Kampen om Bastogne">
Fifth Panzer Armee Attacks 28th Infantry Division.png|Angrepsaksene mot Bastogne, 16. til 19. desember ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/cc/Fifth_Panzer_Armee_Attacks_28th_Infantry_Division.png stor versjon])
Bastogne, Belgium Map.png|Detaljkartkart, 19. til 23. desember ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/ce/Bastogne%2C_Belgium_Map.png stor versjon])
Southern Shoulder Map.jpg|Oversiktskart, 22. til 26. desember 1944 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/97/Southern_Shoulder_Map.jpg stor versjon])
On guard for enemy tanks.jpg|Amerikansk fallskjermsoldat fra 101st Airborne Division, i posisjon for å møte tyske stridsvogner
"NUTS" to the Germans at Bastogne (10470175315).jpg|Fremstilling av amerikansk avvisning om overgivelse av Bastogne: «NUTS» ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e0/%22NUTS%22_to_the_Germans_at_Bastogne_%2810470175315%29.jpg stor versjon])
German soldiers lie dead on the ground.jpg|Tyske soldater drept under angrep mot Bastogne, 25. desember 1944 
9th Armored Engineer Battalion Bastogne memorial service2.jpg|Amerikanske soldater skyter salutt for de som ble drept under beleiringen
</gallery>

Samme dag, 19. desember, var Panzer-Lehr-Division 3 kilometer fra det viktige veikrysset Bastogne.<ref name="Hastings2008_331">Hastings 2008, s. 331</ref> Den 20. desember hadde de tyske styrkene omringet Bastogne,<ref name="Hastings2008_334">Hastings 2008, s. 334</ref><ref>Beevor 2015, s. 243</ref> som ble forsvart av U.S. 101st Airborne Infantry Division og kampgruppe B fra U.S. 10th Armored Division.<ref name="Hastings2008_331"/> Innenfor forsvarsverkene var situasjonen vanskelig; de fleste av sanitetspersonalet og deres forsyninger var tatt av fienden. På tross av dette holdt forsvarslinjene selv etter flere tyske angrep. Da general Anthony McAuliffe ble vekket med en beskjed om at den tyske kommandanten tilbød ham å overgi seg, kom det berømte svaret «NUTS!» Dette svaret måtte forklares både til tyskerne og de ikke-amerikanske allierte.

Tyske styrker angrep nøkkelposisjoner rundt byen, og dette gjorde at forsvarerne kunne flytte forsterkninger rundt for å holde angriperne unna. De måtte hele tiden være i bevegelse, men forsvaret holdt.

Den tyske generalen [[Hasso von Manteuffel]] anså at en av de store feilene på tysk side under offensiven var å splitte Panzer-Lehr-Division (som ble igjen ved Bastogne) og 2. Panzer-Division (som rykket videre frem vestover, mot Maas ved Dinant). Hver for seg var de to tyske enhetene for svake for oppgaven de ble tildelt.<ref name="Hastings2008_334"/>