Redigerer Arbeidernes ungdomsfylking (avsnitt)

==Historie==

=== Grunnleggelse, samling og splittelse ===
[[Fil:AUF med skipet Svalbard.jpg|thumb|upright=1.2|Sommeren 1947 brakte troppetransportskipet M/S «Svalbard» om lag 2500 AUF-ere fram og tilbake til den Sosialistiske Ungdomsinternasjonales leir på [[Bellahøj]] i [[København]].<ref name=":2">Side 531. [[Per Sogstad|Per Egeberg Sogstad]], ''Ungdoms fanevakt'', AUF, Oslo 1951</ref> Her avreisen fra Norge, med norske flagg og røde flagg med hammersymbol.<br /><small>Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum</small>]]
[[20. juni]] [[1903]] samlet 15 unge menn seg til møte i [[Gimle]] i [[Drammen]] for å danne Norges socialdemokratiske Ungdomsforbund (NSU) som en landsdekkende organisasjon etter initiativ fra [[Jacob Laurentius Vidnes]]. Allerede 28. januar 1900 var Kristiania socialdemokratiske Ungdomslag (Kristianialaget) stiftet. I de første årene var NSU, og spesielt Kristianialaget preget av [[ungsosialisme]]n. I 1909 brøt de mer [[anarkisme|anarkistisk]] og [[syndikalisme|syndikalistisk]] orienterte ungsosialistene ut og dannet [[Norges Ungsocialistiske Forbund]] etter at de partitro først hadde brutt ut og grunnlagt Arbeiderpartiets Ungdomsforbund. Sistnevnte gikk kort tid etter NUFs uttreden inn i NSU igjen.

I partistridene rundt og etter [[den første verdenskrig]] sto NSU på venstreposisjoner, og fra våren 1921 het NSU isteden [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]] (NKU). Samtidig opprettet [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]], som året før hadde brutt med Arbeiderpartiet, et ungdomsforbund som tok NSUs navn, før de i [[1926]] skiftet navn til [[Norges sosialistiske ungdomsforbund]].

NSU skiftet navn i [[1921]] til [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]], og to år senere fulgte et nesten fulltallig NKU med [[Norges Kommunistiske Parti]] ved partisplittelsen i 1923. DNA dannet da en ny ungdomsorganisasjon som ble hetende [[Venstrekommunistisk Ungdomsfylking]], som slo seg sammen med [[Norges sosialistiske ungdomsforbund]] til AUF i [[1927]], og endelig fikk navnet Arbeidernes ungdomsfylking (AUF).

Slagordet 20. juni 1903 var «''i enighed og tro til kapitalisttyranniet falder''». Hundre år er lang tid og spennet i politiske saker er enormt: fra antimilitarisme og generalstreik til motstand mot NATO, EF/EU og kapitalistisk vekst. AUF er dessuten en organisasjon med store svingninger både hva angår institusjonelle avskallinger, medlemsantall og lokale variasjoner. Splittelsene er mange, spesielt mot venstre; først i 1909, dernest i 1921 og 1923, før Arbeidernes Ungdomsfylking oppstod i 1927. Senere, på 1960-tallet, førte den utenrikspolitiske opposisjonen til dannelsen av SF, senere [[Sosialistisk Venstreparti|SV]].

=== Før og under andre verdenskrig ===

==== AUF i vekst og motstand mot fascismen ====
[[Fil:Arbeidernes ungdomsfylkings landsmøte 1937, Folkets Hus - Wilhelm Råger - Oslo Museum - OB.Z20566.jpg|miniatyr|AUFs landsmøte i 1937. Foran på scenen ses AUF-leder Gunnar Sand.]]
På 1930-tallet var aktiviteten i AUFs lokal- og distriktsorganisasjoner av betydelig omfang, og en lang rekke av etterkrigstidens politiske ledere i Arbeiderbevegelsen hadde sin politiske oppvekst i AUF i mellomkrigstiden. Ved AUFs landsstyremøte i Oslo den 5. og 6. februar 1938 ble det annonsert at aktiviteten i organisasjonen var historisk høy, og at det i 1937 var 728 lokallag i 26 distriktslag og at medlemstallet var i underkant av 33&nbsp;000.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Ungdomsspalten: Ungdomsfylkingens landsstyre drøfter de praktiske arbeidsoppgaver|avis=Arbeider-Avisa|url=|etternavn=|fornavn=|dato=8. februar 1938|side=2|sitat=}}</ref> Det samme landsstyret hadde stort fokus på den pågående borgerkrigen i Spania, og vedtok følgende uttalelse: ''"AUFs landsstyre uttaler sin varmeste sympati og beundring for det heltemodige spanske folks frihetskamp. Det spanske folk fører sin kamp for frihet mot den internasjonale fascisme, en kamp som angår alle frihetselskende og demokratisk innstilte mennesker, også i vårt land. Landsstyret vil derfor på det alvorligste oppfordre til øket oppslutning om det hjelpearbeid som drives av den norske Spania-komite. I dette arbeid må ungdommen gå foran og vise sin solidaritet i handling."''<ref name=":1" /> Fra AUF reiste en rekke medlemmer for å delta på sosialistenes side i kampene mot Franco. 4 AUFere ble drept på sosialistisk side under den spanske borgerkrigen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Bestandig på vei - glimt fra kampåra 1913-2013|etternavn=Moen|fornavn=JoStein|utgiver=Arbeiderbevegelsens historielag i Trøndelag|år=2013|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

==== Tysk okkupasjon ====
Ved Tysklands invasjon av Norge den 9. april 1940, deltok flere AUFere i kampene mot invasjonsstyrkene frem til Norges kapitulasjon i juni. Det ble også raskt etablert en rekke motstandsgrupper tilknyttet AUF i samarbeid med arbeideridretten, avholdsbevegelsen og fagbevegelsen.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=rbeidernes Ungdomsfylking under okkupasjonen 1940-1945|etternavn=Skar|fornavn=Alfred|utgiver=Det Norske Arbeiderpartis forlag|år=1946|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Et planlagt landsstyremøte i AUF i mai 1940 måtte avlyses som følge av kampene mellom tyske og allierte styrker, men et nytt utvidet landsstyremøte med 70 deltakere ble avholdt 24. og 25. august samme år, i Oslo. På dette møtet ble det rettet skarp kritikk mot den nazistiske okkupasjonsmakten og det ble vedtatt en uttalelse som tok sterk avstand fra [[Vidkun Quisling]] og [[Nasjonal Samling]]. Uttalelsen som ble vedtatt etter fremlegg fra fylkingens sekretær [[Trygve Bratteli]] sa blant annet at ''"Et styre av Quisling og hans folk vil være en utfordring og en ydmykelse av det norske folket, og et slikt styre vil ikke ha grunnlag i det norske folks vilje".''<ref>{{Kilde bok|tittel=Vi treffes i fremtiden|etternavn=Larsen|fornavn=Petter|utgiver=Fremtiden|år=1980|isbn=8299064309|utgivelsessted=Oslo|side=98|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

AUFs ledelse hadde et par dager i forveien sendt avisene beskjed om at det ville komme en viktig uttalelse fra møtet og bedt om at avisene ville ta uttalelsen inn umiddelbart. Det sto for ledelsen krystallklart at tyskerne ville reagere momentant på en slik uttalelse. Arbeiderbladet offentliggjorde uttalelsen fra AUFs landsstyre mandag 26. august. Det ble siste utgave av Arbeiderbladet i okkupasjonsårene. Formiddagen etter trykkingen troppet tysk sikkerhetspoliti opp på kontorene til bladet og arresterte ansvarlig redaktør for mandagsutgaven, Alfred M. Nilsen. Også avisen Fremtiden ble forbudt etter å ha trykket den samme uttalelsen, og redaktør Henry Karlsen ble arrestert. Den tyske okkupasjonsmakten mislikte svært sterkt at AUF nektet å anerkjenne en eventuell regjering utgått av Nasjonal Samling, og som en direkte konsekvens av landsstyreuttalelsen ble AUFs leder, [[Gunnar Sand]] arrestert, og satt fengslet i 3 måneder før han rakk å komme seg i sikkerhet i Sverige.

==== Motstandsarbeid og politisk forfølgelse ====
Én måned etter vedtaket på AUFs landsstyremøte, den 25. september 1940, erklærte Nasjonal Samling at alle andre politiske parti var blitt forbudt med umiddelbar virkning. Det er hevet over enhver tvil at uttalelsen fra landsstyremøtet i Oslo fikk uvurderlig betydning for det videre arbeidet blant arbeiderungdommen.<ref name=":0" /> Etter det nye forbudet mot politisk virksomhet måtte AUF innstille alt sitt politiske arbeid, men en lang rekke AUFere gjenopptok det politiske arbeidet i illegal motstandskamp.<ref name=":0" /> Dette organiserte motstandsarbeidet ble slått hardt ned på, og allerede på våren 1941 satt de fleste fremtredende tillitsvalgte i AUF i fangeleiren [[Grini fangeleir|Grini]]. En liten gruppe fremtredende medlemmer av AUF-fangene på Grini organiserte seg og avholdte regelmessige møter for å koordinere AUFs politiske, organisatoriske og militære innsats. Samtidig ble det også arrangert flere sosiale sammenkomster inne i leiren hvor AUFere sto for underholdningskvelder for sine medfanger.<ref name=":2" />

I 1941 ble det avholdt et omfattende illegalt møte for medlemmene av AUFs landsstyre på Dovre. I tiden 10.-24. august 1941 møttes deltakere fra alle deler av landet til et planleggingsmøte for å bli enige om AUFs holdning til okkupasjonsmaktens regime, AUFernes illegale innsats samt organisasjonens arbeid etter krigens slutt. Den første helgen i 1941 møttes rundt 30 fremtredende AUFere til et annet planleggingsmøte hjemme hos [[Alf Seweriin|Alf]] og [[Rakel Seweriin]] i Oslo.<ref name=":0" /> Gjennom krigen ble en lang rekke AUFere fengslet og sendt til fangeleirer og konsentrasjonsleirer på forskjellige steder i Europa. Samtidig fortsatte AUFere det illegale arbeidet i det okkuperte Norge, spesielt i forbindelse med trykkingen av den illegale avisen [[Fri Fagbevegelse (tidsskrift)|Fri Fagbevegelse]]. Blant de som deltok i trykkingen av denne, og senere inngikk som et medlem av [[Wærdahl-gruppen|Wærdahlgruppen]], var landsstyremedlem og leder av distriktslaget i Sør-Trøndelag, [[Øysten Langset]]. Langset ble av [[Henry Rinnan]] omtalt som en lederfigur i det sosialistiske og kommunistiske motstandsmiljøet i Trøndelag, og ble under de omfattende opprullingene av trøndersk motstandsmiljø på høsten 1943, arrestert og underkastet grov tortur av [[Sonderabteilung Lola|Rinnanbanden]]. Langset ble 17. november 1943 henrettet på [[Kristiansten festning|Kristiansten Festning]] i Trondheim. <ref name=":2" />

AUFs sentralstyre fortsatte sin virksomhet under ledelse av [[Gunnar Sand]] i eksil i Sverige, og la i okkupasjonsårene opp til løpende drift i et konstituert sentralstyre nedsatt i Sverige. Det første ordinære sentralstyremøtet etter freden ble avholdt allerede 8. mai 1945. Etter krigen var slutt, trakk Sand seg tilbake, og [[Trygve Bratteli]] som nettopp var kommet hjem fra konsentrasjonsleiren [[Sachsenhausen]] overtok som organisasjonens leder.<ref>{{Kilde bok|tittel=AUFs sentralstyreprotokoller 1943-46|etternavn=Bratteli|fornavn=Trygve|utgiver=AUF|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> De fleste aktive AUF-tillitsvalgte var i løpet av krigen blitt arrestert, og mange ble sendt i konsentrasjonsleirer. Mange kom heller ikke tilbake. Av kjente personer med bakgrunn i AUF, satt både [[Einar Gerhardsen]] og Trygve Bratteli lenge i tysk fangenskap. Tidligere AUF-nestleder [[Per Lie]], som forøvrig var bror av senere partisekretær [[Haakon Lie]], var blant AUFerne som mistet livet i tysk fangenskap. Lie døde 5. mars 1945 i konsentrasjonsleiren [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]].

=== AUF-saken ===
:''Utdypende artikkel: [[AUF-saken]]''
Våren 1998 ble to fremtredende medlemmer av AUF, deriblant en [[stortingsrepresentant]] for [[AP]], dømt til fengselsstraffer for omfattende juks med medlemslister, i den hensikt å motta uberettiget offentlig støtte. De dømte hevdet at triksingen var en etablert praksis som hadde pågått gjennom flere tiår, også i andre politiske ungdomsorganisasjoner og politisk uavhengige organisasjoner.<ref>{{Kilde www
 |url            = http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/07/30/126401.html
 |tittel         = Ikke ny behandling av AUF-saken
 |besøksdato    = 2009-06-11
 |byrå          = NTB
 |forfatter_url  = 
 |medforfattere  = 
 |utgivelsesdato = 1998-07-30
 |format         = 
 |verk           = [[NTB]]
 |utgiver        = [[Dagbladet]]
 |sider          = 
 |språk         = 
 |doi            = 
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/5hS4YAEPX?url=http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/07/30/126401.html
 |arkivdato      = 2009-06-11
 |sitat          = De fire tidligere tillitsvalgte i AUF i Oslo ble i april funnet skyldige i grovt bedrageri og forsøk på grovt bedrageri. Røberg-Larsen ble også dømt for simpelt underslag. Bedrageriet skjedde som juks med medlemstallet i organisasjonen. Hornslien anket over både skyldspørsmålet og straffeutmålingen, mens Bøe Elgsaas bare anket over straffeutmålingen. Han var leder og nestleder i AUF i Oslo i den aktuelle perioden.
 |url-status    = død 
}}</ref>

=== Massakren på Utøya 22. juli 2011 ===
{{utdypende|Massedrapet på Utøya}}
[[Fil:Utøya 4.jpg|miniatyr|AUFs sommerleir på Utøya var den 22. juli 2011 mål for norsk histories største terrorangrep. 69 mennesker, de fleste under 18 år, mistet livet i det høyreekstreme angrepet mot AUF og Arbeiderpartiet.]]
Den 22. juli 2011 var AUFs sommerleir på Utøya mål for norgeshistoriens største terrorangrep. Mellom klokken 17 og 17.30 begynte en 32 år gammel norsk mann, [[Anders Behring Breivik]], ikledd en politiuniform og [[skuddsikker vest]], å henrette deltakerne på AUFs sommerleir.<ref name="vg">Jarle Brenna, Dyveke Nilssen, Bjørnar Tommelstad og Rune Thomas Ege: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10080590 Flere skutt på Utøya i Buskerud. Politiet frykter det er bomber på øya]   {{Wayback|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10080590 |date=20110724133319 }}, [[Verdens Gang#VG Nett|VG Nett]], 22. juli 2011</ref><ref>[http://www.nrc.nl/nieuws/2011/07/22/gewonden-bij-explosie-in-overheidsgebouw-in-oslo/ LIVE: Doden bij bomexplosie in Oslo – schietpartij op jongerenkamp], nrc-nl, 22. juli 2011</ref><ref name="Aftenposten_1">Lars Andreas Ellingsgard Øverli, Eivind Sørlie, Hand O. Torgersen: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4180925.ece Politiet kobler pågrepet mann (32) til bombe i Oslo og Utøya-skytingen], Aftenposten 22. juli 2011</ref> Gjerningsmannen hadde i forkant av angrepet brukt flere år på planleggingen av angrepet han selv uttalte at hadde som mål å strupe rekrutteringen av unge medlemmer til Arbeiderpartiet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ville strupe rekrutteringen til Arbeiderpartiet|avis=Dagbladet|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/ville-strupe-videre-rekruttering-til-arbeiderpartiet/63567035|etternavn=|fornavn=|dato=25. juli 2011|side=|sitat=}}</ref>

Noen timer tidligere hadde den samme terroristen detonert en nesten 1000&nbsp;kg tung bombe ved statsministerens kontor i [[Regjeringskvartalet]], og 8 personer mistet livet i den voldsomme bombeeksplosjonen i sentrum av [[Oslo]]. Det var i underkant av 600 personer til stede på Utøya da skytingen begynte, de fleste unge medlemmer av AUF. Tidligere statsminister [[Gro Harlem Brundtland]] hadde holdt en tale på Utøya noen timer før hendelsen, men forlot øya før angrepet.<ref>Tommy H. Brakstad: [http://www.dagbladet.no/2011/07/23/nyheter/innenriks/terrorangrepet/17422780/ - En forferdelig og brutal tragedie], Dagbladet, 23. juli 2011</ref> Statsminister [[Jens Stoltenberg]] hadde planer om å besøke sommerleiren den 23. juli og skulle etter planen holde tale klokken 11.<ref>[http://www.regjeringen.no/nn/dep/smk/pressesenter/Pressemeldingar/2011/statsministeren-til-utoya.html?id=651681|title=www.regjeringen.no/nn/dep/smk/pressesenter/Pressemeldingar/2011/statsministeren-til-utoya.html?id=651681 Statsministeren til Utøya. Statsminister Jens Stoltenberg besøkjer AUFs sommarleir på Utøya laurdag 23. juli], Pressemelding 19 juli 2011, Nr.: 110/11]</ref> I løpet av det nesten én og en halv time lange angrepet ble 69 personer drept, de fleste ungdommer under 18 år. I tillegg ble 66 personer skadet, flere svært alvorlig, deriblant AUFs tidligere leder [[Ina Libak]].<ref>{{kilde www |url=https://www.politi.no/Kampanje_67.xhtml |tittel=Politiet nedjusterer dødstallene fra Utøya |utgiver=politi.no |besøksdato=2011-07-25 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111011030146/https://www.politi.no/Kampanje_67.xhtml |arkivdato=2011-10-11 }}</ref>

I dagene etter 22. juli 2011, ble det gjennomført omfattende minnemarkeringer over hele landet. Arbeiderpartiets historiske forhold til røde roser gjorde at disse raskt ble et symbol i markeringene til minne om ofrene for terrorangrepet, og i et titalls kommuner over hele landet ble det [[Liste over markeringer etter terrorangrepet i Norge 2011|arrangert fakkeltog og rosetog]]. Også [[Internasjonale reaksjoner på terrorangrepet i Norge 2011|internasjonalt]] mottok terrorangrepet stor oppmerksomhet, og en lang rekke av verdens statsledere overbrakte sine kondolanser til kongen, den norske regjeringen, Arbeiderpartiet og AUF. Blant de som overbrakte sine kondolanser var [[Barack Obama]], [[Benedikt XVI|pave Benedikt XVI]] og [[FNs sikkerhetsråd]].

AUF opplevde etter 22. juli omfattende medlemsvekst, og aktiviteten i ungdomsorganisasjonen var i gang få dager etter terrorangrepet. AUF ble også vinner av skolevalget i 2011 og hadde til tross organisasjonens store skader en betydelig valgkampvirksomhet ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011.<ref>{{Kilde avis|tittel=AUF ble valgets vinnere|avis=Nettavisen|url=https://www.nettavisen.no/nyheter/--auf-er-valgets-vinnere/3229073.html|etternavn=|fornavn=|dato=10. september 2011|side=|sitat=}}</ref>

AUFs daværende leder [[Eskil Pedersen]] annonserte raskt etter angrepet at AUF hadde planer om å ta tilbake Utøya. Etter lange og omfattende diskusjoner både internt og eksternt, ble det bestemt at AUF skulle tilbake til Utøya på sin første sommerleir etter 2011, i august 2015. Leiren ble den største i AUFs historie, og mer enn 1500 deltakere var tilstede under AUFs sommerleir i 2015.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nå er AUF tilbake på Utøya|avis=VG|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/RWMvW/naa-er-auf-leiren-tilbake-paa-utoeya|etternavn=|fornavn=|dato=7. august 2015|side=|sitat=}}</ref>

=== AUF i nyere tid ===
[[Fil:Reine i Lofoten LC0148.jpg|miniatyr|Spørsmålet om oljeutvinning i [[Lofoten]], [[Vesterålen]] og [[Senja]] har preget AUFs miljø- og klimapolitikk de siste 20 årene. Ved Arbeiderpartiets landsmøte i 2019 fikk AUF gjennomslag for å stoppe oljeutvinning i disse havområdene. Her illustrert ved [[Reine]] i Lofoten.]]
Etter striden i forbindelse med [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EU 1994|folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap i 1994]], der AUFs standpunkt om nei til norsk medlemskap vant frem, har AUFs politiske profil tydelig tilhørt venstresiden i Arbeiderpartiet og norsk arbeiderbevegelse forøvrig. Utover 2000-tallet var AUF ved flere landsmøter svært splittet ved valg av ledere - både ved landsmøtet i 2002 og i 2010 var det kun få stemmer som skilte, av de 350 delegatene med stemmerett på organisasjonens øverste møte.<ref>{{Kilde avis|tittel=Jevn kamp i AUF|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/jevn-kamp-i-auf-1.507039|etternavn=|fornavn=|dato=19. september 2002|side=|sitat=}}</ref>

Etter årtusenskiftet har AUFs hovedsaker dreid seg rundt skole og arbeid, klima og miljø, likestilling og inkludering, og internasjonale spørsmål.

Innenfor skoleområdet har organisasjonen markert seg i spørsmål om offentlige mot private velferdstjenester, diskusjonen om heldagsskolen, gratisprinsippet, nærskoleprinsippet, fraværsgrensen og lekser i skolen.<ref>{{Kilde avis|tittel=AUF vil forby religiøse privatskoler|avis=TV2|url=https://www.tv2.no/a/3487140/|etternavn=|fornavn=|dato=6. mai 2011|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=AUF krever at Støre skroter fraværsgrensa|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/4Pw5q/AUF-krever-at-Store-skroter-fravarsgrensen|etternavn=|fornavn=|dato=2. august 2017|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ap-Hoda vil fjerne hjemmeleksene|avis=VG|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/GGxmb9/ap-hoda-23-vil-fjerne-hjemmeleksene-splitter-landsmoetet|etternavn=|fornavn=|dato=5. april 2019|side=|sitat=}}</ref>

I likestillings- og inkluderingspolitikken har AUFs prioriterte saker i stor grad dreid seg rundt spørsmål om likestilling, anti-rasisme, [[feminisme]] og LHBT+-spørsmål. Ved AUFs landsmøte i 2016 vedtok et flertall i landsmøtet at AUF skulle være en vedtektsfestet feministisk organisasjon.<ref>{{Kilde www|url=http://auf.no/wp-content/uploads/2018/02/vedtekter-2016-2018-1.pdf|tittel=AUFs vedtekter 2016-2018|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> AUF har blant annet tradisjon for å delta i de årlige [[LHBT pride|Pride]]-paradene rundt om i landet. Under diskusjonene om KRFs retningsvalg i 2018, uttalte daværende AUF-leder [[Mani Hussaini]] at AUF stilte ultimatum ved at det i en eventuell Ap/Krf-regjering ikke skulle gjøres svekkelser i abort- eller ekteskapsloven.<ref>{{Kilde avis|tittel=AUF-lederen med ultimatum til samtaler med Krf: ingen svekkelser av abort og ekteskapsloven|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/RxeArr/AUF-lederen-med-ultimatum-til-samtaler-med-til-KrF-Ingen-svekkelse-av-abort--og-ekteskapsloven|etternavn=|fornavn=|dato=30. september 2018|side=|sitat=}}</ref> AUF har også hatt en fremtredende rolle i norsk offentlighet i spørsmål om hatytringer på internett og trusler mot samfunnsdebattanter og politikere<ref>{{Kilde avis|tittel=Vil ha tiltak mot hat og trusler|avis=Dagsavisen|url=https://www.dagsavisen.no/innenriks/vil-ha-tiltak-mot-hat-og-trusler-1.1177207|etternavn=|fornavn=|dato=25. juli 2018|side=|sitat=}}</ref>.

Innenfor spørsmål om internasjonal politikk har AUF i flere tiår hatt spørsmålet om palestinsk selvstendighet som en av sine fanesaker. Organisasjonen har blant annet arbeidet opp imot moderpartiet for å sørge for norsk anerkjennelse av [[Palestina]], og har markert seg på pro-palestinsk side i [[Israel-Palestina-konflikten|Israel/Palestina-konflikten]].<ref>{{Kilde avis|tittel=AUF presser på for Palestina|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/auf-presser-pa-for-palestina-1.13476035|etternavn=|fornavn=|dato=16. april 2017|side=|sitat=}}</ref> AUF var også tydelige motstandere av [[Irak-krigen|den amerikanske invasjonen av Irak]] i 2003.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nordmenn gjør opprør mot Irak-krigen|avis=Dagbladet|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/nordmenn-gjor-oppror-mot-irak-krig/65866209|etternavn=|fornavn=|dato=5. februar 2003|side=|sitat=}}</ref>

I klima- og miljøpolitikken har AUF satt et tydelig preg på moderpartiet, og særlig spørsmål om norsk olje- og gassutvinning har preget dette politikkområdet. Spørsmålet om oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja har siden slutten av 1990-tallet vært blant de, om ikke den, mest fremtredende politiske kampen internt mellom AUF og moderpartiet. Etter en rekke kampvoteringer i flere påfølgende landsmøter, fikk AUF ved Arbeiderpartiets landsmøte i 2019 gjennomslag for å ikke konsekvensutrede havområdene utenfor [[Lofoten]], [[Vesterålen]] og [[Senja]].<ref>{{Kilde avis|tittel=AUF feirer: AP dropper oljeleting i LoVeSe|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/auf-feirer_-ap-dropper-oljeleting-i-lovese-1.14506091|etternavn=|fornavn=|dato=6. april 2019|side=|sitat=}}</ref>

Våren 2021 igangsatte AUF en større debatt knyttet til 22. juli-terrorens påvirkning på det norske samfunnet. I slutten av april utga AUF boken "Aldri tie, aldri glemme", en antologi med en rekke ulike perspektivet vedrørende hvordan terroren påvirket samfunnet, ofrene og organisasjonen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Anmeldelse: Aldri tie, aldri glemme|avis=NRK.no|url=https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_aldri-tie_-aldri-glemme.-en-bok-fra-auf_-ti-ar-etter-terroren_-1.15482093|dato=31. januar 2022}}</ref> I lys av denne debatten etterspurte AUF en ny statlig kommisjon for å belyse høyreekstremisme i Norge, som en direkte oppfølging av [[Gjørv-kommisjonen]] fra 2012.<ref>{{Kilde www|url=https://auf.no/auf-har-skapt-historie/|tittel=AUF hjemmeside. Arbeiderpartiets landsmøte 2021.}}</ref> [[Jonas Gahr Støres regjering]] lanserte i forbindelse med [[Hurdalsplattformen]] at en slik kommisjon ville komme i gang i løpet av 2022.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ny ekstremismekommisjon skal granske 22. juli|avis=Dagsavisen.no|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2021/11/05/ny-ekstremismekommisjon-skal-granske-22-juli/|dato=5. november 2021}}</ref>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*