Redigerer Aralsjøen (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Taras Shevchenko Barsa Kelmes Island.jpg|mini|Tegning av [[Taras Sjevtsjenko]] fra en russisk ekspedisjon til øya [[Barsakelmes]] i Aralsjøen i 1848.]]
Mennesker har bodd i området rundt Aralsjøen siden [[steinalderen]], og har hovedsakelig livnært seg gjennom [[nomader|nomadisk]] [[pastoralisme]], som regionens klima og terreng er velegnet til. Flere av de tidlige kulturene i Sentral-Asia under [[bronsealderen]], hvorav [[Andronovokulturen]] var den viktigste, har etterlatt seg spor i områdene rundt sjøen. Mellom 500 f.kr. og 500 e.kr. lå Aralsjøen innenfor maktområdene til de første nomadiske krigerfolkene i regionen, de [[iran]]ske sakaene og senere [[hunerne]]. 

Etter hunerne begynte tyrkiske folk å vandre inn fra øst. Området ble en del av den [[Göktürkene|göktürkiske]] staten, som ble opprettet i året 552 som den første kjente statsdannelsen i regionen. På 700- og 800-tallet ble området erobret av araberne som introduserte [[islam]]. De neste århundrene tilhørte Aralsjøen vekselvis [[oghuz-tyrkere]], [[kiptsjaker]] og andre, fram til [[mongolene]]s invasjon under [[Djengis Khan]] i 1219-1221. Etter dette lå området under [[Den gylne horde]], og fra 1456 til 1731 under det etterfølgende Kasakh-khanatet. 

På 1700-tallet begynte [[Det russiske keiserdømmet|Russland]] å vise økende interesse for Sentral-Asia, og området rundt Aralsjøen havnet i løpet av 17- og 1800-tallet gradvis under russisk herredømme. Med det russiske styret fulgte også russisk innvandring og bosetning, som ved Aralsjøen spesielt var konsentrert til de to havnebyene [[Aralsk]] i nord og [[Mujnak]] i sør. Etter [[den russiske revolusjon]] ble Sentral-Asia inndelt i [[Sovjetunionen|sovjetrepublikker]] etter etniske skillelinjer, og Aralsjøen ble delt mellom Kasakhstan i nord og Usbekistan i sør. Denne grensa ble også beholdt da de tidligere sovjetrepublikkene ble uavhengige stater i 1991.