Redigerer Apollonisk og dionysisk (avsnitt)

==Apollonianisme i lingvistikken==
På lignende måte som Nietzsche bruker en del lingvister '''Apollonianism''' (engelsk) om «ønsket å beskrive og skape orden, særlig vedrørende ukjent informasjon eller ny erfaring».<ref>Se s. 244-245 i Ghil'ad Zuckermann (2006), "'Etymythological Othering' and the Power of 'Lexical Engineering' in Judaism, Islam and Christianity. A Socio-Philo(sopho)logical Perspective", ''Explorations in the Sociology of Language and Religion'', Tope Omoniyi & Joshua A. Fishman (red.), Amsterdam: John Benjamins, s. 237-258.</ref>

I [[lingvistikk]] manifesterer apollonianismen seg i rettferdiggjøringen av bruken av et ord og i et behov for meningsfullhet. Et eksempel er unge israelere som hører navnet på barneboksforfatteren [[Dr. Seuss]], som uttales «doktor sus» (דוקטור סוס). Mange israelere er sikre på at han er  «Doktor Hest» ettersom det [[hebraisk]]e ''sus'' betyr hest - jamfør [[folkeetymologi]]en at dette skyldes den almenne forekomst av dyr i hans historier. Denne misforståelse kan ha å gjøre med lingvisten [[Einar Haugen]]s allmenne påstand angående [[låneord]] at  «hver talende forsøker å gjenskape tidligere lærte lingvistiske mønster i et forsøk på åt hanskes med nye språklige situasjoner».<ref>Se s. 245 i Zuckermann (2006).</ref>