Redigerer Animasjon (avsnitt)

=== Tegnet animasjon ===
Her var engelskfødte [[J. Stuart Blackton]] og franksmannen [[Émile Cohl]] pionérer. Blackton var virksom i [[USA]]. Produksjonsteknikkene for tegnefilm har utviklet seg mye de siste årtiene, og det lages sjelden en «ren» tegnefilm lenger – som regel er dataskapte effekter eller CGI involvert i filmer med store budsjetter. Før [[celluloid]], gjennomsiktige ark av en slags plast, ble tatt i bruk, ble hver enkelttegning tegnet i sin helhet. Både den stillestående bakgrunnen og den «bevegelige» forgrunnen, ble da tegnet på nytt. Dette kan blant annet sees i eksperimentfilmen  ''Gertie the Dinosaur'' fra [[1914]] av amerikaneren [[Winsor McCay]], men også i andre [[kortfilm]]er som for eksempel er tegnet på tavler. Dette er meget tidkrevende, og en av løsningene som ble brukt kan ses i noen av de tidlige tegnefilmene om Felix the Cat, hvor bakgrunnen og figurene ble tegnet på forskjellige ark, og figurene deretter skåret ut fra papiret og plassert over bakgrunnen. Men tegnefilmen begynte ikke å ta av før man begynte å tegne figurene på plastark som kunne legges over bakgrunnen. Etter at animatørene hadde tegnet på papir, ble tegningene overført for hånd til plastarkene og deretter fargelagt på baksiden og til slutt festet på film.

Slik celle-animasjon var en dyr prosess, og fra og med tegnefilmen ''[[101 dalmatinere – en sjarmør i pels]]'' som kom i [[1961]], sluttet Disney å male av de originale blyantskissene for hånd, og tok i bruk [[kopimaskin]]er for å trykke dem direkte på celluloiden, en metode som ofte kalles for xerografiprosessen. De første årene var det kun mulig å trykke dem i svart, noe som var med på å bidra til at animasjonen fikk et mer [[skisse]]aktig og rufsete, men også mer levende preg over seg. Få år etter ble samtlige tegnefilmer verden over laget på denne måten.

En lignende metode for å overføre animatørenes tegninger til celluloiden på kalt APT-prosessen (Animation Photo Transfer), ble benyttet i filmen [[Taran og Den sorte gryte]] fra 1985. Tegningene ble først fotografert med høyoppløselig litografisk film og hvert bilde ble deretter fremkalt på hvert sitt plastark.

Men film basert på celluloid og kamera var fremdeles relativt dyrt, og Disney-studioet tok på nytt i bruk teknologi som forenklet metodene. ''[[Den lille havfruen (film)|Den lille havfruen]]'' var den siste filmen fra Disney som benyttet seg av de tradisjonelle teknikkene. Deres neste film, ''[[Bernard og Bianca i Australia]]'', ble laget ved at karakterene (og bakgrunnene) ble scannet direkte inn i en computer, hvor de ble fargelagt digitalt og filmen til slutt printet ut direkte på film. Dette var både billigere og raskere og betød i tillegg nye muligheter for å legge inn effekter. Også her fulgte alle andre studioer snart etter.

I dag er det også blitt mulig å lage tegnefilm selv uten [[papir]], hvor man tegner direkte på dataskjermen, en metode som Disney brukte i tegnefilmene ''Prinsessen og frosken'' og ''Ole Brumm – Nye eventyr i Hundremeterskogen''.